Scroll To Top

Øya i ingenmannsland der alt er lov

Intervjuer 17. januar 2006
Artister: Sjangre: , , , ,

Oslobandet Grand Island med to par brødre pluss en femtemann er ikke helt som andre band, og sjangeren deres er de også nokså alene om i Norge å bevandre seg i. Selv om de enda ikke har kommet med sitt første album er de likefullt et av de norske banda det knyttes størst forventninger til i 2006.

Prog-rock hardsoul
Bandet ble til etter at låtskriver og bandets drivkraft, vokalist Espen Gustavsen, vendte hjem etter et fire år langt oppholdt i USA. Sammen med broren Pål, Jon Iver Helgaker og brødrene Nils Ulset Brodersen og Inge Kristian Brodersen jammet de en hel helg der de til slutt hadde mekket sju-åtte låter med en type akustisk softamericana-sound. Men dette lydbildet har imidlertid blitt vasket ut en hel del, og ifølge bandet selv så er det kun én av de låtene de forstsatt spiller.

– Det begrenser seg veldig i den sjangeren, sier trommis Nils Ulset Brodersen. Han var allerede i et annet band da Grand Island ble til, men skiftet beite da han rett og slett så et større potensial i Grand Island.

Med to brødrepar i bandet er det nærliggende å dra sammenligninger med de legendariske bluegrass-herrene i The Monroe Brothers, The Stanley Brothers og The Osbourne Brothers. Selv om de kan gå god for bluegrass-referansen, så er de i dag mer prog-rock hardsoul, der bluegrassen kun er et av mange elementer i lydbildet på lik linje med disco, hardrock og folk.

– Latterlig Catchy!
Bandnavnet stammer fra en liten by med samme navn i Nebraska som Espen og Pål tilfeldigvis kjørte gjennom.
– Byen gir assosiasjoner mot mer sydlige og eksotiske strøk, men så er den likevel midt i badlands-midtvesten. Det er vel litt slik vi ser oss rent musikalsk, ganske influert av musikk som stammer fra de fattigere delene av USA, det være seg appalacian folk, deltablues og detroitpunk, sier vokalist og gitarist Espen Gustavsen.
Han forklarer at de likevel på ingen måte prøver å etterligne det.
– Det er vel der det eksotiske kommer inn. Masse eurotrash galore har jo fått plass, fra utsiden, så vi er som den øya i ingenmannsland der alt er lov.

Fotograf: Siv Marte Lorås– Vi inspireres også av film og musikk fra syttitallet, legger han til og trekker igjen frem gammel amerikansk tradisjon fra sørstatene med mandolin og banjo.
– Det er rett og slett latterlig catchy!

Grand Island var en av Zoom-finalistene som måtte se seg slått av The Fernets og Heroes & Zeroes som stikker ut på Zoom-turneen en måneds tid i februar/mars.
– Selvfølgelig blir man skuffet når man ikke vinner. Det er jo konkurranse som alt annet.

Selv om premien hadde vært denne kaffekoppen så vil man jo prøve å vinne den, sier banjospiller Pål Gustavsen, mens han river tak i brorens dagen-derpå kaffe.
– Men det er jo sånn at enten liker man musikken eller så liker man den ikke. Jeg vil tro at vi kan spille på de stedene som Zoom-turneen er innom ved en senere anledning, sier Pål.

Spiller på NME-scenen
Grand Island er likevel et av de første banda som ble klare for årets Øyafestival, og samtidig er de i dialog med flere festivalarrangører. Et umiddelbart mål for dem er derfor å spille på så mange festivaler som mulig.
– Vi skal spre ordet uten å hore, humrer de.

Guttene er også by:Larm-klare og det er ingen tvil om at forventingene til det årlige bransjetreffet er til stede.
by:Larm blir en bra tur med gode venner, og det optimale er jo å komme derfra med mange flere kontakter, sier de. Selv om de allerede er i kontakt med et par plateselskaper, legger de ikke skjul på at de kan tenke seg å prate med flere under Tromsø-oppholdet.

De er også som som eneste norske band sammen med Animal Alpha invitert av NME til å spille på deres scene på Rica Hallby:Larms siste kveld lørdag 11.februar.

Låt i BMW film
En tur til Tyskland kan også fort bli et faktum i og med at bandet faktisk har blitt kontaktet av BMW i forbindelse med en prestisjefilm for den gigantiske bilfabrikanten.
– En norsk fyr som jobber i byrået som skal gjøre BMW-greia hadde tatt oss med blant musikk-forslagene.
Låta det er snakk om er Us Annexed, og om de får den med i filmen eller ikke får de vite i løpet av et par uker.
– Etter silingen av alle forslagene står det visst mellom oss og noen tyske døgenikter. Dette er en morsom, rar greie som det hadde vært utrolig kult om hadde gått i boks.

– Da går vi for å bli ”Big In Japan”
Bandet går i studio i slutten av februar eller i begynnelsen av mars. På mange måter ser de på det at det ikke ble noen Zoom-turné som en slags ”blessing in the sky”. Nå skal de heller brenne av den måneden i studio.
– Vi har et klart bilde hvordan det skal høres ut, men vi må prøve å finne en som kan skru bra knotter. Vi trenger noen harde folk til å få frem eksplosiviteten, medgir Espen.
– Musikken blir mer raffinert på skive, og det som blir kult når vi skal spille inn er at vi får et mer nøyaktig bilde på hvordan vi vil høres ut, fortsetter han. Etter at de har lekt seg og fått på plass albumet med alle låtene som allerede er i boks, er det bare komme seg ut å spille for folket.

De har ofte fått feedback om at de burde komme seg ut av Norge for å spille.
– Vi skal ikke fable om USA, men Europa hadde vært kult. Ikke minst Tyskland og Frankrike. Hvis dette ikke funker går vi for å bli ”Big In Japan»

– Men selvfølgelig så kommer Norge først. Vi får se når skiva kommer. Det er vanskelig å forutse hvordan det kan gå for det kan gå begge veier. Funker det, så er det bare å kline til!

Første konsert med Grand Island før by:Larm er på Café Mono i Oslo, søndag 5.februar.

Om skribenten

kommentarer