Scroll To Top

Let There Be Love – Noe stort i emning

Plater 23. januar 2006
Artister: Sjangre: ,
Karakter

I 2004 debuterte Nina Kinert med albumet Heartbreaktown, uten at det fikk mange til å fatte interesse for det unge singer/songwriter-talentet, verken i hjemlandet eller i det svensk-musikk-elskende landet Norge. Med Let There Be Love har i alle fall svenskene begynt å bli oppmerksomme på Kinert.

Her hjemme har ”vår egen” Ane Brun fremhevet Nina Kinert som en av sine personlige favoritter. Det er ikke overraskende, for liker du Brun, er sjansen stor for at du også finner glede i Kinerts musikk.

Let There Be Love får vi en drøy halvtime med skjør, melankolsk pop med klassisk singer/songwriter-snitt, ispedd noe countrystemning. Men det som sitter mest igjen etter å ha hørt på albumet er Kinerts klare og følelsesladde stemme. Ikke minst på tittelsporet får hun frem den beste siden av sin musikk. Det gir assosiasjoner til en annen av 2005s beste øyeblikk i denne sjangeren, Martha Wainwrights debutalbum.

Et annet sterkt bidrag er den litt mer livlige Hey Jack, krydret med et «lett-å-like»-refreng. Oppsummert er Let There Be Love et riktig trivelig album, hvilket skrur forventningene til neste utgivelse opp; for det synes å ligge mye talent hos denne unge musikeren.

Om skribenten

Erik Sætrang Amundsen

Har skrevet for Panorama siden starten av 2000-tallet.

kommentarer