Scroll To Top

Prayers & Observations – Solid jazz-oppfølger fra Eriksen

Plater 20. mars 2006
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Siden debuten i 2003 har Torun Eriksen turnert i Norge og utlandet, og hun har etter hvert opparbeidet seg en liten tilhengerskare, kanskje spesielt i Tyskland.

Tradisjonelt sett får norske jazz-artister mer oppmerksomhet utenfor Norges grenser, og Eriksens Glittercard har så langt solgt rundt 10 000 eksemplarer i Norge, så vel som i Canada, Japan og mellom-Europa.

Hennes nye album, som har vært ute i godt og vel en måned, er så absolutt en verdig oppfølger, og Torun Eriksen befester seg som en talentfull og spennende musiker. Hennes styrke ligger utvilsomt i vokalen, og selv om de fleste låtene er solid forankret i jazz-landet, viser Eriksen med Prayers & Observations at hun også behersker flere ulike stilarter. Way To Go er en flott soul-låt med gospelpartier som tidvis kan minne om Lauryn Hill, mens Paal Flaata-duetten Song Of Sadness veksler mellom tradisjonell jazz-vokal og country. En blanding som kanskje overraskende nok fungerer riktig så bra.

Selv om Prayers & Observations har beina godt plantet i jazz-sjangeren, har den samtidig kvaliteter som burde gjøre den i stand til å nå ut til et større publikum enn jazz tradisjonelt gjør. Joy er en fengende, delikat og nesten radiovennlig mid-tempo poplåt, og pop går også igjen i refrenget til den lett dramatiske Stories.

Tekstmessig går det mye i kjærlighet, uten at det noen gang blir plagsomt klisjéaktig eller naivt av den grunn. Faktisk byr Prayers & Observations på enkelte tematiske godbiter, som tidsklemma (?) i Tired (”When the break finally comes it’s a breakdown”) og de stemningsfulle skildringene i den skjøre The Sky From Where I Live. Begge er låter som er med på å gi plata et friskt preg.

Alt i alt er Prayers & Observations et meget behagelig og lyttervennlig album. Ettersom de fleste sangene er forholdsvis rolige kan det til tider være utfordrende å holde på lytterens konsentrasjon, men Eriksens stemme går stadig i nye og overraskende retninger og unngår på den måten at det noen gang blir kjedelig. Dermed er den vanskelige andreplata vel overstått, og vi gleder oss til å høre mer fra Torun Eriksen i fremtiden.

Om skribenten

Jan Thomas Holmlund

kommentarer