Scroll To Top

Stand Up – Meningsløst fra Matthews

Plater 29. mars 2006
Artister: Sjangre:
Karakter

Med utgangspunkt i platesalg er sør-afrikanske Dave Matthews en langt større stjerne enn de aller fleste artistene vi i Norge møter fra USA og Storbritannia. Dette overrasker kanskje mange, men det er slett ikke rart, utenfor USA er han omtrent like stor som Morten Abel i England.

Å gi ut liveplater er som å spille omvendt russisk rulett; fem av seks ganger er utfallet tragisk. Heldigvis er Stand Up ingen liveplate, men vær varsom: DMB gir ut mer liveplater enn ordinære studioalbum og dette bærer også dette albumet preg av. Det finnes helt enkelt ikke knagger å henge adjektiver som nerve, sjel og substans på.

Albumets styrke – ordet har forøvrig aldri betydd mindre – er også albumets svakhet. Over 14 låter og nesten en time utsettes man for et verk som føles tilrettelagt for fremføring og ikke lytting. Låter som Dream Girl og Louisiana Bayou er hakket mer interessante enn albumet som helhet, men det ikke nok til å trekke albumet opp.

Mye av DMB sin suksess er tuftet på at ClearChannel tillater bandet å spilles på amerikansk radio og ekstravagante konserter. Mangelen på intensitet og nerve som studioalbumene preges av, fungerer ironisk nok ypperlig i sammeneng med radio og konserter, om enn særlig blant amerikanere.

Musikk med nerve, sjel og substans fungerer ofte dårlig i bilkøer og på kontoret og følgelig er dette det perfekte albumet å sette på ofte, men aldri lytte til.

Om skribenten

kommentarer