Scroll To Top

The Animal Years – Dønn seriøst

Plater 2. april 2006
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Den amerikanske singer/songwriteren Josh Ritter er aktuell med ny plate, The Animal Years. Dette er hans andre albumutgivelse etter gjennombruddet med The Golden Age of Radio i 2002. Den ypperlige låtskriverens inntil nå nyeste utgivelse, Hello Starling, kom ut i 2003.

Det åpner alvorstynget med melodien Girl In The War, som bør bli en kandidat til årets nydeligste låt i folkrock-genren. Låta reflekterer tydelig hans tanker om de senere tids kriger. I Krig og kjærlighet er alt lov, som det heter. Eller, som Ritter selv sier det, med St.Peter og St.Paul som klare referanser ; «Peter said to Paul, you know all those words we wrote are just the rules of the game and the rules are the first to go». Låta er i alle fall et realt spark til enkelte statsledere, med tanke på hvor langt man har dratt galskapen.

Videre er det noen virkelig fine tekstlinjer her. Et eksempel på dette er: «…Her eyes are like champagne, they sparkle, bubble over and in the morning all you got is rain». Himmel eller helvete altså. Her finner vi også en nydelig instrumentkombinasjon med blant annet hammondorgel og banjo. Denne låten er rett og slett fin på alle mulige måter.

The Animal Years er produsert av amerikanske Brian Deck. Han har også vært produsent for blant andre Modest Mouse, Ugly Casanova og Iron & Wine. Mest sannsynligvis er det Deck som er ansvarlig for indieelementene som innemellom dukker opp og krydrer det klassiske amerikana-preget. Bakgrunnstøyen på albumets kanskje aller beste spor, Thin Blue Flame, er et fascinerende trekk. Her viser Ritter nok en gang tekstforfatter-talentet sitt, der han snerrer ut knallharde, sinte meldinger i hele ni og et halvt minutt til ende, akkompagnert av buldrende pianotoner. Pjuh!

Som en sterk kontrast er enkle Idaho så neddempet, at man knapt hører den spake fingerplukkingen på strengene til den akustiske gitaren Ritter trakterer. Her er lyden så baderomsakustikk-aktig, at man føler en veldig nærhet. Ritter setter seg selv i en sårbar situasjon, og stemmen hans bærer låta på en naken og ærlig måte.

Ritter er seriøs og alvorlig, og det kan derfor virke i overkant traust og gammelmodig det han presenterer. The Animal Years er derfor ikke et album som egner seg til alle situasjoner. Men det får deg til å reflektere over ting, og det kan være fint det òg noen ganger…

Om skribenten

kommentarer