Scroll To Top

Fear Is On Our Side – Pompøs opptur

Plater 6. april 2006
Karakter

I Love You But I’ve Chosen Darkness. Et band som frivillig tar i bruk et så melodramatisk navn, kan vanskelig ikke være selvhøytidelig og dramatiske. Og denne Austin-gruppen, som er signet på det ekstremt stabile plateselskapet Secretly Canadian, er nettopp det. De står med andre ord for mye det har vært normalt å bruke kjeft på, men de står for det på en måte som i alle høyeste grad fungerer.

På debutfullspilleren Fear Is On Our Side, som for øvrig er produsert av Paul Barker (Minestry og Revolting Cocks), opererer de i et musikalsk landskap som har pekere til Talk Talk, tidlig Simple Minds, og Interpol. Men dette helt uten at det går på bekostning av selvstendigheten i gruppens uttrykk. Det er pompøst, dramatisk og dystert, på en særdeles gledelig og nytenkende måte.

Selv om dette er en mørk affære, som krever kveld og mørke for å virke optimalt, er det noen øyeblikk det er mulig å danse til. Om så bare en keitete indiedans, så i det minste en dans. Ta for eksempel låt nummer to According To Plan, som begynner forsiktig eggende, før den bygger seg opp, riff for riff, bestanddel for bestanddel, til å bli en voldsomt imponerende indiebanger. Andre enkeltlåt-perler det er verdt å få med seg, er den ambisiøse sutrelåta We Choose Faces, Last Ride Toghether og The Cure-kicket At Last Is All.

Lyden er i fokus på Fear Is On Our Side. Det er til en hver tid veldig mye av den, og den fanger deg med en voldsom kraft. Har du først satt deg ned for å høre på denne skiva, er det lite trolig at du hopper av i svingen og bytter plate med det aller første. Den er frekk og forførende – nesten hypnotisk i sin fremtoning. Og når sistelåta, den mektige If It Was Me, som forøvrige også er en grisekul melodi, fader ut, er det er skapt et svært tomrom i stuen din.

Fear Is On Our Side tar mye plass, og den krever at den blir lyttet til. Det er overdosering av lyd i alle ledd, og når skiva er omme, har du enten behov for en liten pause, eller så vil du høre den igjen sporenstreks. Sofistikert musikk for den viderekommende kredsanker, rett og slett.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer