Ekstatisk fra The Stooges

(Bergenshallen, Bergenfest 2006 – Bergen, fredag 5/5 2006)
(Foto: Ole Martin Hoel)

Før publikum kunne nyte hva de var kommet for var det imidlertid duket for Kaizers Orchestra som oppvarmingsband. Tidligere på dagen hadde de hatt ungdomskonsert i den samme hallen, og sannsynligvis var det vel så bra stemning der da. For de voksne ble nemlig Kaizers ikke det helt store, mye takket være hvem som skulle på scenen senere på kvelden.

Kaizers falt igjennom
Det var jo ikke Kaizers Orchestra folk hadde kommet for å se, og selv om stemningen var ganske bra var det tydelig at det lå et lite lokk over folket foran scenen. Janove og resten av skranglemannskapet i hans orkester gjorde imidlertid så godt de kunne, og fyrte av klassikere som KGB, Ompa Til Du Dør og Di Grind i løpet av det snaut en time lange settet.

For ikke lenge siden slapp keiserne livealbumet Live At Vega, og mye av det de gjorde på scenen var kjent materiale for de som har hørt denne platen. Måten Janove introduserer bandet på var så og si ordrett, og akkurat det passer ikke så bra. Det gjør at de virker lite spontane og gjennomøvde, noe som er synd når musikken fremdeles er like ubehøvlet og rå som før. Hadde de hatt kvelden for seg selv, i et annet lokale kunne nok Kaizers blitt ganske tøft, men i denne sammenhengen falt de dessverre litt igjennom. Det har vel noe med forventninger å gjøre.

Stooges tok av
De sto nemlig i taket fremfor neste artist på den store scenen i hallen. Når de omlag 3500 hadde samlet seg på tribunen og foran scenen, løp Iggy Pop and The Stooges inn til stormende jubel. Allerede fra første stund var det klart at ingen her hadde til hensikt å kjøre et tilbakelent løp som andre 60-åringer. Iggy rev tak i mikrofonen, slang den i gulvet, hoppet opp på bassforsterkerne, hev seg ut i publikumsmassen to ganger under I Wanna Be Your Dog, og sto stort sett aldri stille. Folk elsket det.

Iggy Pop er en dinosaur på linje med Rolling Stones, men til forskjell fra dem har han aldri utspilt sin rolle og vært nødt til å hente frem et alibi for å fortsette som han gjør. Er man først «the godfather of punk» så har man et visst ansvar. ”You know, life is funny. Sometimes you’re up, sometimes you’re down. Sometimes you’re rich, sometrimes you’re poor. Sometimes you’re big, but most of the time you’re really small. But, sometimes you’re just dirt!”, proklamerte Iggy og rev i gang Dirt, fra andreplaten Fun House. Med en energi som folk i alle aldere kan misunne ham.

Rock n’ roll
Et annet soleklart høydepunkt var når I Wanna Be Your Dog remjet over PA-anlegget, tiden var kommet for solo og instrumentalparti, og pønkens gudfar tok løpefart og slang seg så lang han var ut i publikum. Når han endelig kom opp igjen bare snudde han og gjorde det samme en gang til. Det er rock n’ roll det!

Idrettshaller er ikke de beste stedene å oppleve konserter, hvis man tenker på det rent lydmessige. Nå var det nok ikke så ille i Bergenshallen hvis man sto noenlunde midt foran scenen, men for alle de som måtte ta til takke med sidelinjene ble det grøtete og mye ekko, som man vel kan forvente av en skøytehall. Men, for opplevelsen sin del så var det lite som kunne overgå denne kvelden. Det er ikke hver dag man får se et så innflytelsesrikt band i så god form, bare noen kilometer fra sin egen bakgård.