Bonk Against Nothing – Tøff i trynet, lite på hjertet

Gleden var stor da det for tre års tid siden visste seg at medlemmer fra tidligere storheter som Kung Fu Girls og Anal Babes hadde slått seg sammen og dannet Bonk. Debutalbumet Western Soul fikk mye skryt, men var likevel en liten skuffelse etter forventningene som både historie og første singel ut gav.

I disse dager er Bonk ute med sitt andre album Bonk Against Nothing. Også det har allerede rukket å få mye skryt i de rette kretsene. Men holder albumet mål, lever Bonk opp til hypen?

Bonk spiller en rock, hovedsaklig tøff-i-trynet-rock som baserer seg på riff med store baller, men her er også plass til en ballade eller to. Èn hadde holdt, for Everyday har preg av We i seg, et god låt som tiltrekker på en sløy, passe kosmisk måte, mens avslutteren Lord, Give Us Your Hand er kjedelig og unødvendig.

Foruten de nevnte to låter går det altså i riff – riff så tøffe at dagens utgave av Turboneger lett bør føle seg misunnelige, og det på så å si hver eneste låt. Så synd da at Bonk ikke makter å følge riffene sine opp med gode melodier. Det blir etter hvert ensformig å bange med på riff som avløses av riff som avløses av riff. Fandenivoldskheten er der og det er deilig å la seg rive med når de trør til, men en lander fort.

Unntak finner en dog som i The Homecoming, en låt som har hele pakken, den varierer godt mellom et fett riff og en god melodilinje. Dessverre blir det for få slike stunder på Bonk Against Nothing, og resultatet blir deretter. Bandet sitter fortsatt inne med et bare delvis forløst potensial som egentlig er av kjempesvære dimensjoner.