Scroll To Top

The Charm – Sjarmløse Bubba

Plater 14. mai 2006
Karakter

Rapperen Bubba Sparxxx er klar med sin tredje fullspiller The Charm, som er hans første siden den meget gode Deliverance fra 2003.

Hva som er Bubba Sparxxx plan med The Charm, er ikke så godt å si. Noe som er sikkert derimot, er at dette er en såpass intetsigende og treg affære, at man begynner å mistenke godeste Sparxxx for å ikke ha gjort sitt ytterste i arbeidet med denne skiva. Bidragene kommer sjelden over hvilepulsstadiet, noe som er forholdsvis kritisk for en mainstreem-hip hop-plate som dette. Det som forhindrer at The Charm faller fullstendig igjennom, er at låtene Represent og Heat It Up er såpass tighte som de er. På ingen måte de beste bangerene i klassen, men brukbare er de like fullt.

Andre forsøk som That Man, The Otherside, As The Rim Spins,Wonderful og Hey! (A Lil Gratitude) viser tendenser, men de krasjlander før de egentlig kommer til take off. Grunnen er at beatsa de er tuftet på, mangler nødvendige nerve og driv for å kunne fungere i lengden. Heller ikke i en ballade som Run Away er det trøst å finne, den er tvert i mot platens svakeste enkeltkutt. Det er et eller annet med blandingen av flat korsang og Bubbas emorapping som ikke fungerer som det burde, slik at summen av det hele blir en smule klamt.

Selv om The Charm aldri rekker å bli direkte ussel, så sliter den voldsomt med finne et brukbart tempo. Man tar seg noen ganger i å lure på om Bubba Sparxxx og vennene kjedet livet av seg under innspillingen av denne platen. Sett under et er ikke låtmaterialet godt nok til å kunne bære denne platen, verken i den ene eller andre retningen, slik at den havner i et ubetydelig ingenmannsland, der det meste er kjedelig og grått.

Vanligvis habile beatsnekkere som Timbaland, Organized Noize og Big Boi har en litt under middels dag på beatkontoret, og Bubba Sparxxx må betale prisen. Nemlig at hans tredje langspiller blir en formidabel nedtur i forhold til Deliverance. Døvt for Bubba, og døvt for oss, får vi nesten si.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer