Scroll To Top

Gang Of Losers – Mørket senker seg

Plater 27. august 2006
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Når kanadiske The Dears nå slipper albumet Gang Of Losers, er det ting som er annerledes. No Cities Left, den forrige langspilleren til Montreal-bandet, var en mektig opplevelse. Stort, mørkt og melodisk melankolsk var det et av 2004s aller beste øyeblikk på platefronten. Nå har bandet strammet opp gitarene sine, drevet opp tempoet i låtene og fremstår mer som et rockband enn tidligere. De har altså kastet den orkestrerte poplyden på båten, og gått i gang med å forme et kraftigere, mer krast lydbilde.

Ensemblet har noen uimotståelige øyeblikk på lur denne gang også, men de virkelig store stundene kommer ikke like tett som på No Cities Left. I det hele tatt tar det litt tid før The Dears kommer til saken på Gang Of Losers. Første ordentlige låta, Ticket To Immorality, er ikke all verden, og minner mest av alt om en heller blek Radiohead-låt. Denne følges opp av Death Or Life We Want You, som er en skitten bråkerocklåt uten det nødvendige drivet til å kunne bli interessant. Skiva tar seg derimot kraftig opp på fjerdesporet, Hate Then Love.

På sitt beste er vokalist Murray Lightburn en helt rå sanger, og på denne låta er han i sitt ess. Lightburn spiller på hele repertoaret sitt, ligger langt foran i lydbildet og vrenger ut sine følelser. Det er intenst, og det er mørkt, men mest av alt er det stor musikk. Bandwagoneers er annen låt der han og bandet finner seg til rette i det nye lydbildet sitt. Gnålete gitarer omkranser Lightburn fyldige jamring, som etter hvert blir ytterligere støttet opp av koring. Andre låter det er verdt å sjekke ut er Ballad Of Humankindness, og den seigt groovende sistelåta Find Our Way To Freedom

Alt i alt må man si at det er flere bra låter på Gang Of Losers, enn det er svake bidrag. Bandet bruker tid på å forsøke nye ting, slik at den storslåtte helheten som preget No Cities Left, har måtet vike. Likevel lander bandet på begge beina. De lykkes altså helt greit med å fornye seg også, selv om dette albumet må sies å være en del svakere enn tidligere utgivelser. Mørket senker seg for høsten, og The Dears er fortsatt dine venner. Men denne gang lykkes de ikke med å gjøre all annen høstpop overflødig.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer