Scroll To Top

Ashes And Dim Light – Kjeeedelig

Plater 22. september 2006
Artister: Sjangre: ,
Karakter

De fire unge gutta Steve, Steffan, Ben og Matthew fra Nord-Wales debuterer med et album det ikke akkurat ryker av. Det består av 11 låter som er skremmende likt all mulig annen gitarbasert pop/rock-styr som har kommet fra Storbritannia de siste 5-6 årene, med Coldplay, Keane og Starsailor som de største referansepunktene.

Åpningssporet Where You Are er en kopi av nyere Starsailor, og Matthew Nicholls’ vibratovokal er, spesielt på det lite spennende refrenget «Tell me where you aaare, don’t you go too faaar», svært lik James Walshs gneldrende jamring. Med tanke på at Starsailor har fremstått som en nitrist kopimaskin på de to siste albumene, blir låten en daff og lite spennende førstehilsen på de walisiske guttene.

Tempoet er det samme stort sett gjennom hele albumet, men tar seg opp på Hurt med et mer hissig gitartema. På All You All Day viser Nicholls en mer dynamisk side av vokalen, og dristig nok våger han seg opp på høydenivå med den ultrasoniske falsetten til Daniel Bedingfield. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor vakkert det er …

Oppi en rekke av kjedelige låter kommer There’s No Way travende. Det er en overraskende bra poplåt som framstår som gjennomtenkt og klok, i tillegg til at den er riktig så fin. Nicholls såre vokal funker godt på denne litt Tom McRae-triste låta.

Men for all del, de som kaller seg «altetende» på musikkfronten vil nok glefse i seg Camera også. Dette er melodiøs pop/rock som flere godt kan finne fornøyelig å lytte til utover de sene høstkveldene. Det er ingen tvil om at bandet kan sine saker, men de sakene kjører de om igjen og om igjen hele plata gjennom. Pent, pyntelig, velprodusert – uten en eneste sjarmerende skjønnhetsfeil.

Egentlig er helt ok at det er noen som gidder å kjøre på med den gitarbaserte pop/rocken, og med det fastholder trua på at man ikke alltid trenger å finne opp hjulet på nytt. Men det er verre når de fleste låtene er som blåkopier av låter signert noen av våre kjedeligste pop-band. Men Ashes And Dim Light har vel sine bruksområder den også. Blant annet kan den helt sikkert funke fint som bakgrunnsstøy i heisen, eller som pausemusikk på øret under endeløse køer til en eller annen kundeservice.

Om skribenten

kommentarer