Русские приходят! (Russerne kommer!)

Русские приходят! (Russerne kommer!)

¡Forward, Russia! var som kjent med hypemaskineriet NME til Tromsø og by:Larm tidligere i år. Når et band blir dratt med ut fra de britiske øyer for å spille et kort gig, veldig laaaangt nord, venter man seg nesten at bandet er innrullert stallen som et fullverdig NME-band. Vokalist Tom Woodhead er på sin side ikke helt sikker på om han vil være med i et fullblods NME-band. Rett og slett fordi det ikke bare er positive ting knyttet til det begrepet. Han er heller ikke sikker på om ¡Forward, Russia! fullt ut kvalifiserer til en slik label.

– Den eneste grunnen til at NME skriver om oss, og ikke Kerrang!,, er at NME var først ute med å gi oss en singelanmeldelse. Jeg synes det utrolig hvordan de to magasinene konsekvent unngår å skive om hverandres band, sier Woodhead.

Latskap bak tallkodene
Gruppens debutalbum, Give Me A Wall, er nå ute i alle land der det er mulig å skaffe seg album, og kritikerne har vært mer eller mindre enige i at en fusjon mellom discopunk og hardcore er albumet i et nøtteskall.

– Musikken er en blanding av alt vi har hørt på, musikk vi har likt og ikke likt, forteller Woodhead som dog ikke er uenig at uttrykket deres, blant mye annet, kan nøstes tilbake til nettopp dansepunk og hardcore.

Låtene på Give Me A Wall er tildelt nummerkoder isteden for vanlige låttitler. Grunnen til dette er enkelt og greit latskap. Det var enklere å øve inn låtene med tallkoder, enn med navn. Så låta som heter Nine er den niende melodien gruppen lagde for albumet, låta Eleven var nummer elleve i rekken, Sixteen nummer seksten også videre.

– Vi kommer ikke til å gjøre det igjen. Neste gang blir det låttitler, det blir for vanskelig å huske alle tallene etter hvert!, tuller Woodhead. Han mener tallkodene er kan være morsomme for fansen, ettersom de kan høre hvordan bandet ha utviklet seg under prosessen med å skive låter.

På turne med Wolfmother
I kjølvannet av albumslippet, er det duket for massiv turnevirksomhet, og de sveiper gjennom store deler av Europa på sin vei. I november skal kvartetten ut på en turne i hjemlandet, da i regi av MTV2. Under denne turneen vil de dele billetten med blant annet det australske superbandet Wolfmother, noe som burde fungere som en garanti for moro. Over nyttår er det duket for en rekke datoer i ”Unaiten”, og det er da naturlig å stille spørsmålet hva et eventuelt gjennombrudd i USA vil bety for bandet.

– Et gjennombrudd USA er like viktig som et gjennombrudd i England, eller et hvilket som helst annet sted. Det betyr at vi kan reise rundt å spille musikken vår for nye mennesker, forklarer Woodhead.

Dette med å spille musikken sin for nye mennesker, er noe som åpenbart er viktig for ¡Forward, Russia!. Og de har derfor heller ingen problemer med, enn så lenge rent hypotetisk, å spill stadionkonserter med emopopkometer som Panic! At The Disco og Fall Out Boy. Dette selv om britiske tabloidmedia har erklært «War on Emo».

Takker ikke nei til stadionemo
– Selv om et det ikke er noe jeg jobber frem i mot, ville jeg ikke motsatt meg det heller. Det finnes så mye annet man kan rette sinne sitt mot, at å bruke det mot emo-musikken føles teit, mener Woodhead og konstaterer at det viktige er å spille musikk for mennesker, ikke hvilke sjangerteppe man liker å lulle musikken inn i.

¡Forward, Russia! er unektelig et staselig bandnavn, på en og samme gang er det både strengt og gøy. Ifølge Woodhead ligger det ikke timer med vrenging av hjernebark og krølling av små papirlapper bak navnet. Sannheten ligger, som å mange ganger før, i Internettet.

Kan lite om Russland
– Vi så ¡Forward, Russia! skrevet et sted på nettet en gang. Vi likte måten det var skrevet og hvordan det hørtes ut, så vi tok det likegreit i bruk som bandnavn, oppklarer Woodhead.

I alle dager. Hva med kunnskapene om russisk språk, kultur og samfunnsdebatt? Er alt bare oppspinn? Woodhead kan berette at det ikke akkurat er russisk det går mest i når gruppen snakker seg imellom.

– Det er dårlig med Russland-kunnskaper. Det lille jeg kan om Russland lærte jeg nok da jeg studerte musikk, humrer vokalisten som om noen korte timer skal vræle hull i høytalerne på Garage Oslo

¡Forward, Russia! er ute med debutfullspilleren Give Me A Wall på Dance To The Radio / Cooperative / Bonnier Amigo nå.

Andreas Haslegaard

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.