Scroll To Top

Paper Television – TV for danseløver

Plater 15. oktober 2006
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Frem til 2004 var The Blow Khaela Maricichs soloprosjekt. Men etter at Jona Bechtolt bidro til EP-en Poor Aim, Love Songs i 2004, har The Blow vært en duo. Nå er de to klare med albumet Paper Television.

Paper Televison flytter ikke akkurat grenser. Til det er den for opptatt med å appellere til danseglade hipstere. For deres nyeste utgivelse er bygget opp av drivende gode låter som befinner seg i krysningspunktet mellom indie og R’n’B. Låter som har den ene fot i den rene popen, den andre i et strengere, elektronisk R’n’B-landskap.

Derfor er det ikke de dypere, mer eksperimentelle sidene av popfloraen The Blow utforsker. Nei, her er det 30 minutter med uforpliktende moro som er på menyen. Nærmere bestemt en musikk som kan beskrives som en blanding av The Knife, The Neptunes og en topptrimmet Jenny Wilson. Det vil si sofistikert popmusikk som svært lett fester seg på hjernen. Liker man derfor ikke å nynne unynnbare låter, er det derfor lite poeng å date The Blow med det aller første.

Men liker man tanken på en klar og særpreget stemme, i en dampende mambo med kitschy catchy beats, er Paper Television selvskreven på morgendagens handleliste. Dette fordi Khaela Maricich flagrende vokal i spann med fortreffelige beats utgjør en uimotståelig vanedannende kombo.

Ta for eksempel knalllåta Pardon Me, som er en oppvisning i kredbevisst dansepop. Om det ikke er en intellektuell utfordring å høre Maricichs kjølige stemme surfe frem og tilbake på en halvkrasse blipblop-lyder, så er det i det minste maksimalt fengende. Så god er den, at hvis den hadde blitt født på ny som iskrem, hadde den garantert blitt alle barnas favoritt på 17. mai!

Pile Of Gold, The Big U, Fists Up og den fransktalende bangeren Bonjour Jeune Fille er alle sammen streke enkeltbidrag på en skive som fortjener å finne stort, lykkelig og, ikke minst, dansende publikum. To tomler opp, gett.

NB! Albumet slippes 24. oktober!

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer