Uro – Langtrekkelig tidtrøyte

For selv om skiva starter forholdsvis røft med høy kvalitet fra både Skambankt, Heroes And Zeroes og Stonegard , blir skiva til tider ulidelig kjedelig når lange instrumentaler av elektronisk type setter inn.

Ginge, som har laget temaer spesielt utvalgt for å gi den rette stemningen til filmen egner seg sikkert utmerket som bakgrunn til en spennende handling, men blir noe grå når musikken skal stå på egne bein.

Frost har også levert et bidrag som ikke innfrir i spilleren, og bidrar til at dette rett og slett blir en kjedelig plate totalt sett.

Flere av bidragsyterne har låtmaterialet i orden, men som samling holder ikke dette mål. Dette er som kjent et vanlig problem hva soundtrack angår. Å skape den rette stemningen i en film er selvsagt en utfordring det star respekt av å gjennomføre, og krever et helt spesielt utvalg for å gi filmpublikumet den rette følelsen. Når samlingen så skal legges I spilleren og klare seg på egen hånd mislykkes man i dette tilfellet.

Hadde det ikke vært for en god begynnelse, og ikke minst en nydelig avslutning med Thomas Dybdahls No One Would Ever Know, ville denne skiva vært nærmest meningsløs å ha i sitt eie. Som en noe merkelig samling later av sterkt varierende kvalitet kan den kanskje forsvares som en liten kuriositet i samlingen.