Scroll To Top

Heim Te Mor – Grisen står og smiler

Plater 22. oktober 2006
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Allerede etter første sekund av åpningslåta Heim Te Mor kan det konstanteres at Odd Nordstogas vinner-formula fra forrige runde fortsatt står i høysetet. Og jaggu er skiva bedre enn forgjengeren. Folkrock, heimstaddiktning, country, bluegrass i ei herlig smørje.

De gode norske familieverdier ligger tungt over hele prosjektet. Kollektivt ambulerende sirkus-familie-stemning alla Pete Seeger Sessions og Bob Dylans Rolling Thunder Revue. Sterk eim av syttitallets folkrock. Den store spillegleden smitter over på lytteren. De har skapt konsertstemning i studio, og det kan bli ei fin turné med denne fjellstødige gjengen.

Platen er full av gode enkle og ærlige tekster av Nordstoga. Varme, lune og intime fortellinger. Tekstene sneier ofte innom banale rim og strofer, men det hele føles så ærlig og ektefølt at det kler låtene. Det samme gjør telemarksdialekten til Odd. Hele pakka er rett å slett umulig å hate. Erkenorsk ektefølt pophelt av stort kaliber. Flott håndverk.

Kåre Vestrheim har forlengst seilet opp som en av våre absolutt beste produsenter og gjør her igjen et topp stykke arbeid. Feelgood vibben ligger tjukt over hele skiva. Smakfulle arrangeringer. Nydelig godvibb med Buzzerull Blandakor på flere av låtene, bestående av blant annet Hanne Hukkelberg og Vera Michaelsen samt store deler Nordstogas familie (noen og tredve til sammen!). Ja, selv unga til Nordstoga er med på festen. Det lukter allsang på konsertene fremover av dette. Spesiellt Oppå Himmelen har denne enormt joviale fest-på-lokalet stemninga.

Tuba og blås krydrer riktig. Gospel/dixieland-stemning og full allsang. Vandringsvise løftes av meget smakfull arrangering, pizzicato-stryk og slide. I den flottiflotte balladen Dagane dveler Odd ved den store kjærligheten. Midtveis i låten åpner den seg i store episke vendinger og nydelige stryk. Dette er stor klassisk pop. Sent ut i Det Som Varer skjer noe lingende; låta åpner seg opp og vi får servert ett nydelig stryke-arrangement med noe nesten asiatisk over seg. Malene utmerker seg også med sin flotte bærende melodi og ærlige historie.

Det er i det hele tatt et meget godt porsjonert album i skille mellom fest på låven og de mer reflekterende balladene. Kudos må også gis for flott innpakning; Odd i busserull og godkoslige bilder fra studioet omkranset av familien.

“Det står skrive nokre linjer – på ein lapp i lomma mi / Og i morgon viss du ringer – skal eg lesa om du vil, desse orda som har teke meg og lyft meg til ei sky – oppå himmelen…”

kommentarer