Scroll To Top

En bra kombo

Konserter 12. november 2006
Karakter

(Garage, Oslo – fredag 20. november 2006)
Foto: Einar Aslaksen

Oppvarmingsband for kvelden var det norske bandet Infidels Forever, som til daglig er å finne på plateselskapet Mas-Kina. Undertegnede har sett Infidels Forever ved et par anlegninger tidligere, blant annet som oppvarming for …And You Will Know Us By The Trail Of DeadRockefeller for ett års tid tilbake. Og det er ingen grunn til å legge skjul på at Infidels Forever har blitt veldig mye bedre siden den gang. Det er tydelig at bandet har fått større selvtilgitt, og at det tørr å utvikle uttrykket sitt.

Stor fremgang
De fire fremsto som en tightere, mer bevisst gruppe som stadig blir kyndigere på det rufsete og småstøyenede Dinosaur Jr. / Sonic Youth / Fugazi-ligende lydbildet sitt. Spesielt låta Working In A Coma, og sistelåta, en låt som kommer på en utgivelse rett over nyttår, men som ikke har fått en tittel ennå, viste hvilke låtskriverkvaliteter som bor i gruppen. Kjempebra!

Nedturen denne gang var at lyden til tider var fullstendig på trynet. Flere ganger var det så godt som umulig å høre et kvekk av hva vokalist Lars M. Kristensen hadde på hjertet. Og det er, som kjent, ikke spesielt heldig. Etter at Infidels Forever hadde gått av scenen, gikk teppet opp for trioen The Young Knives fra universitetsbyen Oxford i England.

Det er på ingen måte slik at vi ikke har vært med på dette før. Et britisk band med utklippsboken full av flatterende presseomtale, en sekk med hitlåter og overbevisende liveshow, leverer et kjempeset på en scene i Oslo. Klassiske britisk superpop, med lite subtilt frieri til rock og dansefoten som følger med det, er og blir oppskrifen på en god konsertopplevelse. Det slår så å si aldri feil, og det gjorde det heller ikke under fredagens gig på Garage Oslo.

Leverte hitlåter
De tre i bandet tullet og tøyset på den sedvanlige britiske måten og banket ut krystallklare hits som blant annet The Decision, Weekends And Bleak Days (Hot Summer), Dialing Darling, Another Hollow Line, Loughborough Suicide og Here Comes The Rumour Mill. Denne herlige blandingen av dansegulvrockere og roligere bidrag gjorde at settet holdt koken oppe fra første til siste akkord. Bandet trivdes på scenen, og vi trivdes i deres selskap.

I det hele tatt er det vanskelig å se for seg at noen kunne gå skuffet hjem fra denne konserten. To bra band, masse potensielle hits og upåklagelig stemning. Man kan da vitterlig ikke ønske seg noe mer på en fredagskveld, enn dette?

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer