Scroll To Top

Some Of Us Will Make It – Forutsigbar Abel

Plater 7. desember 2006
Artister: Sjangre:
Karakter

Some Of Us Will Make It åpner riktig nok ganske bra med Swim Like A Fish. Her føles engasjementet til Morten Abel ekte, og det er lett å trekke linjer tilbake til mannens storhetstid rundt årtusenskiftet.

Men allerede i neste spor, singelen Big Brother, begynner kvaliteten å dale. Ikke skremmende mye, men likevel nok til å innse at Abels dager som pop-konge er talte. For godt!

Big Brother er like fullt en typisk Abel-komposisjon. Men det er ikke å komme forbi at vi har hørt dette før. Eller i hvert fall omtrent det samme. Noe som vitner og minner om at Morten Abel har stått på stedet hvil siden han påbegynte sin solokarriere for rundt ti år tilbake.

For dette er bare ett av flere bidrag på Some Of Us Will Make It som avslører Abels forutsigbarhet som artist. Skal en artist inneha en ledens posisjon i dagens pop-Norge, er utvikling alfa omega. Noe Morten Abel ikke har vist tendenser til på lang, lang tid (og da velger vi til mannens fordel å se fullstendig bort fra ”hip hop-flørten” The Birmingham Ho).

Utover den relativt akseptable åpningen på Some Of Us Will Make It, blir kvaliteten stadig mer vekslende etter hvert som vi beveger oss utover i platen. Ett og annet innslag, som River Phoenix, kan tyde på at Abel prøver å bevege seg i en ny musikalsk retning. Men ser vi tilbake på hans fortid i The September When, er det likevel ikke så mye nytt å spore her. Litt mer rocka, okei, men nyskapende? Neppe! Og forsøket på å leke Bob Dylan i Down And Out faller definitivt ikke spesielt godt ut i mannens favør.

Lyspunkter finnes dog. For eksempel er både Such A Pain og You Can Come i dette selskapet to oppløftende innslag. Det skjulte elektronika-sporet mot slutten gir også assosiasjoner til at stavangermannen er i stand til å tenke i andre baner. Men ingen av disse er likevel sterke nok bidrag til å hevde seg på Morten Abels topp ti-liste.

Some Of Us Will Make It er med andre ord verken en spesielt dårlig eller spesielt god plate signert Morten Abel. Den er heller ikke spesielt spennende eller påfallende kjedelig. Middelmådig synes derfor som det mest passende ordet som kan oppsummere dette verket.

Om skribenten

kommentarer