Scroll To Top

Smak av sommer

Konserter 22. februar 2007
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

(John DEE – torsdag 22. februar 2007)
Foto: Ulf Magnusson

Det er hundretusen minusgrader ute, og sommeren ankommer ikke på mange måneder ennå. Hva er vel da lurere enn å oppleve et band som har vært så smarte at de har spilt inn sommeren i albumformat? Etter konserten med det svenske indiepopbandet I’m From BarcelonaJohn DEE i går, er undertegnede sikker på at det er en genistrek.

Fotograf: Ulf MagnussonKonfetti, indiepop og allsang
For når et band som teller godt over 20 medlemmer, tar med seg sine sommermarinerte indiepophits opp på scenen på lille John DEE og spiller på, kan det ikke gå galt. Det var kanskje vinter ute, men på innsiden, der vi heldigvis befants oss, var det sommer, 23 varmegrader og hjemmelaget konfetti i bøttevis.

Oste spilleglede
Dette bandet, ledet an av låtskriver og vokalist Emanuel Lundgren, rett og slett oste spilleglede og løssluppenhet. De fremsto som så lykkelige på scenen, der de banket ut superindiehits, at man av og til trodde man var på en vekkelsesmøte i en obskur, meget musikalsk, menighet. De danset rundt på scenen, inviterte til allsang etter tre låter og kastet ustanselig rundt seg med konfetti og ballonger.

Det var med andre ord ikke en skotittende og vanskelig gjeng vi hadde å gjøre med her. De vil ville spre det glade indiepopbudskap, og med det få oss til å glemme, i alle fall for en liten time, at det pågår et verdensrekordforsøk i kaldt på utsiden av John DEE.

Selvskrevent festivalband
Fotograf: Ulf MagnussonStøttet opp av det glitrende albumet Let Me Introduce You To My Friends erklærte I’m From Barcelona i går krig mot kjedsomhet, kulde og vanskelig musikk. De ville lage fest, og de klarte de på en nærmest prikkfri måte.

Når konserten endte med at store deler av publikum ble invitert opp på scenen for å danse, sier dette sitt om gøyfaktoren i settet. I’m From Barcelona bør etter dette være et selvskrevet bidrag på flere av sommerens festivaler.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer