Leaving The Nest – Bra blanding
Etter sigende befant Benjy Ferree seg i sitt hjemlige Washington før han penset inn på et musikerspor, fast bestemt på at han skulle lykkes som skuespiller i Hollywood. Når vi hører debutalbumet Leaving The Nest, spilt inn sammen med Brendan Canty fra Fugazi, står det klart at han gjorde lurt i å forsøke seg som popsnekker. Ferree har ganske enkelt et usedvanlig godt blikk for hvordan komponere gode poplåter.
Leaving The Nest er som en kvikk blanding av The Beatles, The Libertines og The Arcade Fire – sett gjennom duggete folkrockbriller. For like snart som det lirkes ut smekre popperler, trekker Ferree frem raffinerte låter i lydterrenget mellom rock og folk som river skjorta av hvem det skulle være. Han bruker med noen få unntak sjelden rå gitarkraft, men klarer likevel å få på plass et kraftfullt og engasjerende lydbilde som det er lett å finne seg til rette i.
Skiva stater med et jovialt popnummer i form av førstesingelen In The Countyside, før den rockes sikkelig opp på andrelåta Dogkillers!. Videre er A Little At A Time en plystrende folksmyger, mens bidrag nummer fire, The Desert, er en mer renskåret poplåt. Og slik forsetter det albumet ut. Det er altså ikke noen klar rød tråd på denne skiva. Den rommer derimot litt av det meste!
En så vimsete oppbygging kunne slått galt ut, men Benjy Ferree får det til å fungere. Ferree har lykkes i å smi ti gode og variere låter som passer veldig godt sammen, selv om forskjellene mellom bidragene er forholdsvis markante.
Derfor er det snarere på grunn av enn på tross av den noe rotete sjangerføringen at Leaving The Nest står tilbake som et spennende album. Har man et åpent sinn til musikk, og det skal man strengt tatt ha, finner man nye repeatlåter hver gang Leaving The Nest settes i spilleren.
