Scroll To Top

Astral Sky – Genial tristesse fra nord

Plater 15. mars 2007
Artister: Sjangre: ,
Karakter

For selv om Washington tidvis har skrudd opp tempoet et halvt hakk siden debutalbumet A New Order Rising fra 2004, viser de seg fortsatt som et band med fokus på det vakre.

Og ja, vokalist Rune Simonsen kan med rette settes i bås med etablerte vokalister som Paal Flaata (Midnight Choir), Sivert Høyem (Madrugada), Einar Stokke Fadnes (Jim Stärk) og andre sammenlignbare vokalister fra det store utland. Likevel representerer han noe særegent. Han synger med en sårhet og ekthet som overbeviser fra første hundredelssekund på plata, og slik fortsetter det nesten uten unntak hele skiva igjennom.

Med seg på laget har han da også et mannskap det står respekt av. Først og fremst bandets medlemmer, Esko Pedersen (trommer) og Andreas Høyer (bass), som til sammen utgjør essensen i Washingtons mangfoldige repertoar. Men denne gangen har de også tatt med seg selveste Cato Thomassen fra Cato Salsa Experience, sin faste gitarist og følgesvenn Håvard Stangnes, Danny Young fra Gluecifer og Thom Hell, for å nevne noen av de mange bidragsyterne. Med en slik bande kan man vel nesten si at det er nødt til å bli bra, men rett skal likevel være rett; det er fortsatt bandet i seg selv som er den drivende kraft bak Astral Sky.

De største høydepunktene kommer imidlertid mot slutten. Både balladen Each And Every One og avsluttende I Lost My Way er to fantastiske låter.

Rune Simonsen synger som en litt trist lerke, arrangementene er glitrende og tekstene gir grobunn for ettertanke av den ordentlige sorten. Dette må være en av vårens vakreste utgivelser, og sannsynligvis vil dette albumet stå tilbake som et høydepunkt fra musikkåret 2007.

Om skribenten

kommentarer