Scroll To Top

Grinderman – Røff eleganse

Plater 21. mars 2007
Artister: Sjangre:
Karakter

Grinderman, der Nick Cave (vokal, elgitar, orgel og piano) har tatt med seg Martyn Casey (bass, gitar og kor), Warren Ellis (fiolin, gitar og kor) og Jim Sclavunos (trommer, kor og perkusjon) fra The Bad Seeds, er noe av det råere undertegnende har hørt på veldig lang tid.

Fra første akkord av åpningskutt og singel Get It On vrinsker ut av høytalerne, har Nick Cave en tilstedeværelse i musikken det er fristende å betegne som skremmende naken. Det er en slik dramatikk over Caves fremtoningen, at man nesten skulle tro han spiller skuespill i studio. Cave er direkte, rå, usminket og til tider røff, mens han flankeres av en brysk og brutal blues-rock ‘n’ roll.

Det merkes at dette er materiale Cave har gått svanger med lenge. Låter han bare måtte få ut, men som ikke har passet inn i Nick Cave & The Bad Seeds-formatet. Nå er de ute til allmenn beskuelse under Grinderman-flagget, og det er bare å konstatere at de utrolig godt laget.

Grinderman er et album der blues og rock ‘n’ roll, som så mange ganger før i musikkhistorien, blir ført sammen til å bli en ustoppelig kombo. Cave, der han serverer sine dunkle tekster på en måte som får det til å gå kaldt nedover ryggen på en, oppleves som mer dedikert enn på lenge. Noe denne skiva bærer er positivt preg av.

Albumet rommer elleve låter, og disse har en samlet spilletid på 40 minutter. Dette er 40 minutter som veldig fort blir til 80. For det Cave og co her har gjort, er å lage en plate som forlater deg i tilstand der du er sulten på mer. Du føler deg mer eller mindre forpliktet til å høre en gang til umiddelbart etter at albumet er ferdigspilt. Det er som om Grinderman forteller litt av hemmelighet hver gang skiva spilles. Og ettersom du dør av spenning på å finne ut hva som er det hemmelige, kan du knapt vente med å høre på den en gang til.

Honey Bee (Lets Fly To Mars), Man In The Moon , When My Love Comes Down og singlene No Pussy Blues og Get It On er på mange måter sånn bluesbasert rock’n’roll skal høres ut i dag. Det låter frekt og nytt – selv om ingrediensene er velkjente og velbrukte. Verdt å merke seg er også (I don’t Need You To) Set Me Free som er en perle av en låt, og kanskje albumets beste enkeltkutt.

Grinderman er et overskuddsprosjekt, et prosjekt vi bør håpe forsetter å lage skiver i årene som kommer.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer