Scroll To Top

Favourite Worst Nightmare – Status kult

Plater 8. mai 2007
Karakter

Det er klart at Arctic Monkeys med sin andre fullengder, Favourite Worst Nightmare, står overfor store utfordringer. De er på en måte nødt til å bevise at de er noe mer enn gjeng kids som tilfeldigvis snublet over et knippe hits. Debutplaten deres Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not satte britisk rekord i antall solgte enheter den første uken den var i salg, og den fikk ekstremt godt mottakelse av et samlet anmelderkorps. 25. juni spiller de på Sentrum Scene i Oslo, noe som betyr at bandet har rukket å bli ganske så stort på det lille året det har vært i rampelyset.

Favourite Worst Nightmare starter med singelen Brainstorm, en låt som kan sies å være karakteristisk for Arctic Monkeys i 2007. Tempoet er forrykende, samtidig som låta er konsis og veldreid. Det er ikke en dansgulvkiller på samme måte som I Bet You Look Good On The Dancefloor fra Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not var det, men grooven er likevel på plass.

I det hele tatt er det ikke manko på fine låter på Favourite Worst Nightmare. Andrelåta Teddy Picker er en velrettet indierockbanger, med en bråkjekke riff og et plagsomt fengende refreng. Fluourescent Adolescent er flott poplåt, This House Is A Circus en leken rock ‘n’ roll-flørt, mens The Bad Thing og Old Yellow Bricks er verdige nyveivhyllester. Arctic Monkeys viser med andre ord at låtskriverferdighetene deres ikke bare var et blaff, men at de også har noe å komme med nå også.

Men når det er sagt, så er ikke Favourite Worst Nightmare like overbevisende som debutplaten. Selv om høydepunktene på albumet er repeatlåter, ligger det likevel et hastverkspreg over albumet som helhet. Det er som at de har kommet i studio med masse grove skisser, for å så spille inn låter etter prøve og feile-metoden. Det gir mye gull, men også noe gråstein. Balaclava, Only Ones Who Know, Do Me A Favour og If You Were There, Beware når opp, hvis vi kontrollerer for nivået på høydepunktene på skiva. De mangler ganske enkelt popfresen som sikrer oppturene repeatstatus.

Favourite Worst Nightmares er altså en bra oppfølger fra et band som i periodevis skriver uanstendig sterke poplåter. Det er status kult fra debuten sånn sett, selv om helheten ikke er like blendende denne gang.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer