Scroll To Top

Octopus – Bier på en snurr

Plater 20. mai 2007
Karakter

«Hva er dette?!» Det spørsmålet dukket opp da den merksnodige The Bees andre plate Free The Bees kom ut i 2004. Den sommeren var de også innom Øyafestivalen en tur. Debuten Sunshine Hit Me kom i 2002, men det var med Free The Bees at de fikk et slags lite gjennombrudd utenfor de britiske øyer. På den tid hadde de da også gått over til EMI. Med en lekker samling rare, søte og småforvirrede låter laget de nesten en egen sjanger. «Gjør-hva-du-vil-og-gi-faen»-sjangeren. De holder seg innenfor sitt kjente segment denne gang også, men på et hakket mer sofistikert vis.

Chicken Payback fra Free The Bees er alltid en schläger når den først kommer på dansegulvet. Octopus inneholder også sin egen Chicken Payback-låt med siste sporet End Of The Street. Denne gang som en fortelling med imiterte lyder av både menneske, dyr og ting. De er som Animal Collectives etterapende småsøsken. Ikke på langt nær like elegant utført – men dog sjarmerende. Festlig dette.

Variasjon er stikkordet her. Ikke nok med at låtene er svært ulike, de havner også i flere forskjellige genre. Bandet har heller ikke hatt noen produsent til å holde dem i ørene, for Octopus har de spilt inn og produsert selv i deres eget studio The Steam Rooms. De svinser innom blues, tango, jazz, rock og soul. Dette gjør de med en instrument-variasjon som spenner over fløyter, munnharpe, munnspill, Hammond orgel og blåserekke. Det er fascinerende at de klarer å dra inn bluesreferansene på en så delikat måte som de gjør på åpningssporet Who Cares What The Question Is? Den er seig, men leken og med en litt retro sekstitallsgitar á la Nationalteatern.

Listening Man er fin og laidback, og støttet opp av den herlige blåserekken. Akkurat her viser Paul Butler at hans vokal er et av The Bees sterkeste trekk. Den er rett og slett perfekt. Dette er for øvrig en låt som både i tillegg til å ha den sekstitallsfølelsen også kjennes sydlandsk og sommerlig. The Ocularist bare fortsetter denne sydlandske følelsen der Butler synger deler av teksten på portugisisk.

Selv om The Bees av og til kan bli mer fascinerende enn de er geniale så inneholder Octopus en perlerekke med dansbare fine låter. Det er noe befriende med disse biene som makter å havne unna alle båser. Så nyt det mens de stikker. Dette er 39 minutter med sjarm!

Om skribenten

kommentarer