Scroll To Top

Alle gode ting er tre, og sex

Konserter 6. august 2007
Artister: Sjangre:

(Berlin Festival, Postbahnhof, Mitte – Berlin, fredag og lørdag 27. og 28. juli 2007)
Foto: Thomas Olsen

Kanskje en av Europas mest sympatiske festivaler. Selv om Berlin Festival flyttet inn til hjertet av storbyen hadde arrangøren funnet et passe landlig område rett bak Hauptbahnhof i Mitte. Et gjengrodd idrettsområde hvor hovedscenen sto på en liten fotballbane, og klubbscenen var plassert ved et nedslitt basseng uten vann omgitt av busker og kratt.

Det var helt klar flere som hadde funnet veien til festivalen i år enn tidligere da man måtte både toge og busse for å finne festivalen i en landsbygd utenfor byen. Men det var neppe mer enn et par-tre tusen fremmøtte, noe som gjorde at festivalen fortsatt føltes intim og behagelig, noe som sto i stil til beliggenheten også. Og vi håper det vil fortsette slik, at den ikke vokser seg ut av proporsjoner.

Datarock
Hovedscenen
Rocka, men litt kjedelig og
Dette var tredje gang undertegnede så Datarock i Berlin på et drøyt år, og det er morsomt å se at de får et større publikum for hver gang. Hypen har så absolutt også nådd Berlin, og berlinerne lot seg også sjarmere av bergenserne denne gangen. Fotograf: Thomas Olsen

– Berlin er den utenlandske byen vi har spilt mest i, og Berlin er vår absolutte favorittby utenfor Norge, smisket Fredrik Saroea.
Men Datarock er litt blasse i dagslys, tross knallrøde joggedresser. Kanskje det bare er jeg som begynner å bli lei, men plata som sto på repeat i ukesvis høres bare kjedeligere og kjedeligere ut live. Og de nye låtene som dukker opp på konsertene er ikke spenstige nok til å skille seg nevneverdig ut.

Noen høydepunkter er det tross alt. På sitt mest koreograferte og akrobatiske er de faktisk morsomme. Og Tarjei Strøms, best kjent fra Ralph Myerz and the Jack Herren Band, energiske tilstedeværelse bak trommesettet hjalp til på stemninga.

The Go! Team
Hovedscenen

To Team, or Not to Team

En gjeng kinaputter entret scenen etter Datarock. Brighton-bandet er fulle av krutt, både på godt og vondt.

På godt: Det er en fryd å se dem på scenen, når vokalist Ninja gjør sine sprellske dansetrinn, og Jamie Bell nærmest går i knestående med bassen. Sekstetten ser i det hele tatt überkule ut på scenen. Fotograf: Thomas Olsen
På vondt: Det blir fryktelig masete etter kun et par tre låter. Musikken som er basert på en rekke samples fra TV-serier og action filmer mikset med hip hop og funk, er absolutt kult. Men det høres ut som de rett og slett går vill i sitt eget lydbilde noen ganger, hvor melodien ofte drukner i rytmene.
Og er de virkelig et team? Ninja presterte å blant annet presentere en av låtene slik; Dette er en låt fra mitt nye album. Mitt, ikke vårt, altså.

Men bandet er verdt å ta seg en øl til, før man rusler videre til neste festivalscene, noe man får muligheten til når bandet besøker Øyafestivalen førstkommende lørdag.

Peaches
Hovedscenen
Sex, sex, sex

Pule, pikk, knulle, fitte. Sånn kan man egentlig oppsummere Peaches. Og gud for en deilig, og ikke minst morsom, konsert den kanadiske sexheltinnen kom opp med.

Fotograf: Thomas OlsenHar du sett videoen til Boys Wanna Be Her? Det var akkurat sånn det var, minus alt blodet. Joan Jett på speed, lag på lag med bher og hot pants, superheltkappe og ikke minst en holdning tøffere enn toget og en stemme kulere enn gult.

Det begynte med en dj som mikset plater mens Peaches improviserte vokal på. ”Ånei”, tenkte vi, er dette billigversjonen av Peaches. Men nei da, etter drøyt 20 minutter, etter å ha gnidd skrittet sitt i ansiktet på første rad, og klatret opp i sceneriggen, helt oppunder lyskasterne, kom bandet på scenen og fortsatte med skikkelig rock’n’roll.

Med flere gjesteopptredener, blant annet ei venninne med sprutende pupper, og xxx antall kostymeskift, avsluttet Peaches med Set It Off til allsang.

– Hun burde samarbeide med Turboneger, var min kompis’ første kommentar etter sitt første møte med konsert-Peaches.

Om skribenten

kommentarer