Lightweights – Baktung lettvekter

Flere har ymtet frempå om det, og jeg har sagt meg så enig, så enig. I alle fall frem til nå. Finnes det band her til lands som så absolutt hadde fortjent et mye større publikum, er Infidels Forever blant de som hadde fortjent det mest. Synd er det bare at den gemene hop ikke helt har catcha greia deres.

Infidels Forever er indierock av den tyngre sorten, litt for avansert, og litt for amerikansk til at folk tidligere har sperret opp øyne og ører. Om det er det som har fått Infidels Forever til å foreta noen skjønnhetsjusteringer på sin andre fullengder, er vanskelig å si. Spørsmålet er om de heller burde ha tenkt seg om et par ganger til før de sendte plata til trykk, for Lightweights føles som et par steg tilbake i forhold til tidligere bragder. På albumdebuten Like A Thief In The Night fremsto dette bandet både som friske og energiske. På denne plata oppleves dette bare unntaksvis og i bruddstykker.

På den ene siden hinter de mot amerikansk indierock som Hot Snakes og …And You Will Know Us By The Trail Of Dead. På den andre siden har de lagt til en mer kjølig, nordisk sound som av og til beveger tankene over på Entombed.

Gitarspillet er som alltid av den oppfinnsomme sorten, og ikke helt ulikt bysbarna i Rumble In Rhodos. Plata er i det hele tatt gjennomprodusert og stødig, og det er her at det største problemet ligger. Det blir rett og slett for stødig, og mye av låtmaterialet føles til slutt litt baktungt.

Heldigvis er låter som The Mile og Fuck Patience med på å blåse nytt liv i plata, og gjør at Infidels Forever kommer ut av det hele med æren i behold. Om de fortsatt fortjener et større publikum etter å ha gitt ut denne plata, er vel mer tvilsomt.