Scroll To Top

Asobi Seksu – Suveren start

Plater 18. november 2007
Artister:
Karakter

Man skal i alle fall ikke anklage plateselskapet til det japansk/amerikanske indienoisepopbandet Asobi Seksu, One Little Indian, for å ligge på latsiden. Etter at gruppens andrealbum Citrus fikk god omtale i det aller meste av relevant presse, banker selskapet nå ut Asobi Seksus selvtitulerte debutplate fra 2004 i en sexy digipack, med noe bonusmateriale attåt.

Og for de av dere som syntes Citrus var en bra plate, kommer denne debuten meget varmt anbefalt. For akkurat som vi lot oss forføre av måten Asobi Seksu fusjonerte solskinnsindiepop med My Bloody Valentine-øs og sofistikerte indierockgrep på Citrus, blir vi velvillig med på turen denne gang også. Dette er ganske enkelt musikk det er svært vanskelig å mislike, dersom man har en musikksmak som er smalere enn spillelisten til P4. Hakket røffere i kantene er den nok enn Citrus, men popfoten står sterkt også på debuten.

I det ene øyeblikket er det vakker og søt popmusikk som strømmer ut av høytalerne, i det neste blir vi kastet ut i et hav av hissig gitarvreng og skotitterstøy. Derfor blir du aldri helt klok på denne musikken, selv om du hører på den utallige ganger. Den slipper på en måte ikke helt taket i sine hemmeligheter, til det resultat at du bare må fortsette å høre etter. Blant veldig mange sterke spor, utmerker låtene I’m Happy But You Don’t Like Me, It’s Too Late, Stay og Let Them Wait seg spesielt positivt. Verdt å sjekke ut er også bonuslåta Nefi + Girly, som viser at bandet klarer å få frem magien sin i liveformat også.

Det var ingen kjedelig og forutsigbar musikalsk erfaring Asobi Seksu kokte sammen på sin førstereisplate. På en veldig gledelig og oppløftende måte tar de det beste fra to verdener, indiepop og shoegaze, og lapper det sammen til et smekkert teppe man kan dra over seg når vinteren legger sine kalde, gubbete fingre på optimisme og livsglede. På sett og vis er Asobi Seksus debutplate lyden av sommeren som vi ikke fikk, men som brutalt ble ranet fra oss av regn og Gore-Tex-jakker. Det er i det minste fint å vite at den var så bra som dette. Sommeren altså.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer