Scroll To Top

Random Spirit Lover – Fin og rar

Plater 21. november 2007
Karakter

Bak det snodige navnet Sunset Rubdown befinner det seg en smågal kanadisk eksentriker fra Montreal ved navn Spencer Krug, som har bakgrunn fra band som The Besnard Lakes, Frog Eyes og Wolf Parade. Sunset Rubdown var i utgangspunktet et sideprosjekt for Krug, men er etter hvert blitt til et fullvoksent band som har rukket å gi ut to album siden debuten i 2005. Random Spirit Lover er gruppens tredje, og inneholder mye fint – og rart.

Spencer Krug og hans kumpaner i Sunset Rubdown er en snodig gjeng som iherdig prøver å sprenge sine musikalske rammer med sine mange referanser og sjangerblandinger. Her popper Phil Spector i indierockdrakt opp i tankene, samt David Bowie med Mick Ronson på gitar, Arcade Fire på speed og et Velvet Underground på lykkepiller opp. Det er morsomt og trist på en gang, det er sart, vakkert og passe støyende i samme låt, og det er ikke minst til tider fandens så bra.

Det intense både i uttrykk og ikke minst i Spencer Krugs stemme nærmest truer med å komme gjennom høytalerne for enten å banke deg eller fortelle deg hvor skapet skal stå, og musikken veksler mellom det høydramatiske og det innsmigrende vakre. Her er korte popsnutter og lengre låter som har mye til felles med material som hadde glidd fint inn på album med tidlig Yes og King Crimson.

Men slike musikalske krumspring kan fort vokse seg litt for store, og noen ganger sitter man nesten igjen med følelsen av at det er litt i meste laget. Det er ikke alle låtene og idèene som holder hele veien hjem. Noe av materialet blir litt i overkant slitsomt å forholde seg til for lytteren, mens andre låter ikke tar av i det hele tatt.

Det betyr at Random Spirit Lover krever sin mann. Den krever en del gjennomlytting for å sitte skikkelig, og en del spoling over de verste pinlighetene. De er heldigvis i mindretall – dette er tross alt en svært god plate!

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer