On The Jimmy Reed Highway – Knallfet blues fra Texas
«Ain’t nobody can do Jimmy Reed like Jimmy Reed could,» står det skrevet i CD-heftet. Men gudene skal vite at Omar Kent Dykes – kjent fra Omar & the Howlers – og Jimmy Vaughans samling av kremmusikanter låter vel så fett som gamle Jimmy. Plata åpner med en Dykes-låt, Jimmy Reed Highway, standarden settes høyt og ingen ser seg tilbake. Hyllesten til en av de store i bluesen fortsetter låt for låt, helt til siste tone fader ut.
Sju av tolv låter er signert Reed, samtlige står som en påle i historien: Baby What You Want Me To Do, Bright Lights, Good Lover, Caress Me Baby, Aw Shucks, Hush Your Mouth, You Upset My Mind, Baby, What’s Wrong og Hush Hush. De resterende fem låtene er skrevet av andre, inkludert Dykes, og låter like fett.
Lydbildet er ytterst behagelig, det totale fraværet av overproduksjon er en fryd å lytte til. Bandet og gjestemusikerne har helt klart hatt det gøy i studio.
Det låter så enkelt å få til, men uten proffe folk kunne resultatet blitt platt, flatt og flaut. Omar Kent Dykes stemme er preget av utallige whiskeyshots og en endeløs rekke sigaretter, akkurat passe grøtete til at vokaljobben passer som hånd i hanske til disse låtene.
Storebror Vaughans gitar humper og skramler avgårde, uten hylende soli eller andre machoeffekter. Ståbassen til Ronnie Weber kompletterer spor etter spor, en utsøkt Wes Starr trakterer stikkene så det er en fryd for øret, og du ender opp med lyst til å kjøpe enveisbillett til Austin.
Denne hyllesten er blitt en de beste bluesskivene i 2007. Den favner alle, både de som kan alt om blues, og førstegangslytterne. Løp og kjøp!
