Lake Toba – Vi bøyer oss i støvet

Jada, som de fleste oppegående mennesker har fått med seg har denne plata vært i butikkene i et par uker nå, og Lukestars genialitet er anmeldt, opplest og vedtatt av de fleste. Så hvorfor skal Panorama gidde å komme drassende etter med en anmeldelse nå? Og hvorfor så spekulativ ingress?

Ganske enkelt fordi Lake Toba er en fantastisk bra plate, og fantastisk bra plater fortjener den oppmerksomheten de kan få. Se på det som en reminder, og hvis du ennå ikke har gått til anskaffelse av denne perlen, kan du lese om hvorfor du bør gjøre det her.

Først av alt er det bare å bøye seg i støvet, og gratulere Lukestar med en gedigen opptur fra den litt halvferdige førsteplata Alpine Unit. Lake Toba har egenhendig gjort 2008 til et bra år allerede, og lykken av å høre på catchy indiepoprock med løse musikalske rammer bør ikke undervurderes, spesielt når det er så gjennomført som dette.

For det er noe forfriskende annerledes over Lukestar på denne plata, selv om det er vage spor av noe gjenkjennelig – litt Blonde Redhead, litt The Appleseed Cast men egentlig ikke noe å sette fingeren direkte på. Mange har nevnt Mew som et opplagt referansepunkt, men ser en bort fra Lars Heggeros englevokal, føles det en smule unaturlig å sammenligne Lukestar med de danske drenge. Enkelt og greit fordi Lukestar skyter sin indiepop intravenøst og treffer lytteren rett i beinmargen – pur poplykke, men likevel ganske down to earth. Til sammenligning er de danske gutta langt mer utsvevende og svulstige. Og der sistnevnte ser til gammel progrock, har Lukestar et bein i hardcorens trange bukser, noe som tidvis gjør Lake Toba til en befriende uforutsigbar opplevelse.

Singelen White Shade illustrerer dette mer enn godt nok. På lekkert vis kombinerer Lukestar post-hardcorens låtstrukturer og instrumentering med delikate popdryss. Resultatet er både edgy og grenseløst tiltalende. I tillegg viser dette seg å være en særdeles slitasjesterk formel. Nesten hver eneste låt er for en godbit å regne, noe som har ført til at denne plata har gått mange runder i spilleren allerede. Og der kommer den nok til å være i lang, lang tid framover.

Å kalle Lake Toba for en sensasjon blir kanskje i sterkeste laget. Men at Lukestar minst kommer til å bli stående igjen på topp tre blant årets norske beste, er jeg villig til å vedde ganske mye på.