Saturnalia – Pent fra rennesteinen
De har satt sterke spor etter seg herrene Lanegan og Dulli. Mark Lanegan var lenge frontmann i bandet The Screaming Trees som la inn årene i 2000 og har senere levert forholdsvis sterke soloalbum, mens Greg Dulli ledet alternativrockens store helter The Afghan Wigs før han startet bandet The Twilight Singers som ga ut sin foreløpige siste plate, Powder Burns, i 2006.
Sitt samarbeidsprosjekt har de gitt navnet The Gutter Twins (en slags morsom hilsen til de mer kjente Glimmer Twins – Jagger og Richards – i The Rolling Stones) og som de selv beskriver som et slags ”The Satanic Everly Brothers ”. Nå er det riktignok ikke første gang de slår sine hoder og hender sammen. De har tidligere vært å høre på hverandres soloalbum og prosjekter og det høres ut som de trives godt i hverandres selskap. Såpass godt trives de med hverandre ar resultatet er blitt en positiv og gjennomgående godt album med navnet Saturnalia.
The Gutter Twins er et for så vidt hardtslående band som setter gitarøset i fokus, men det finnes rikelige doser av mer neddempet materiale på duoens debutalbum. I tillegg kan gutta boys varte opp med mye god låtskriving med til dels sterke tekster. Det er dystert og mørkt både i tekst og melodi uten at det gjør låtene mindre tilgjengelige av den grunn. De har nemlig ikke glemt å tilføre sangene store doser av melodiske kvaliteter.
Låtene bærer preg av medlemmenes musikalske bakgrunn, noe annet ville være rart. Men i tillegg til det storslåtte gitarøset og den messende fremføringen, finnes det spor av mer folkbasert og akustisk sangtradisjoner og arrangementsmessige grep som lys/skygge. Videre finnes det en anelse progrock, slik som for eksempel band som Led Zeppelin tidligere har gjort seg bemerket med.
Nå er det ikke alle låten som holder like høy standard, men det helt åpenbare daukjøttet er det heldigvis langt mellom. Noen av låtene blir litt for langdryge og stillestående og noen ganger prøver de på for mye på en gang. Men alt i alt er Saturnalia en fryd å bruke penger og ørene på. Best er de på den nærmest gospelaktige og hypnotiske Who Will Lead Us?, åpningen The Stations og den dvelende Seven Stories Underground hvor en enkel lap steel gir en bortimot overjordisk effekt. The Gutter Twins bør kravle seg opp av rennesteinen med en gang. Det er plass til gutta i et mer fornemt selskap også.
