Atter en suksess

Atter en suksess

(Hovefestivalen, Tromøya – Fredag 27. juni 2008)
Tekst og foto: Per Anders Eivind Kollen Evensen

Fem dager med musikk, fest, campingliv, sol, sol og litt regn er over. Og på Hovefestivalens siste dag var det fortsatt flere godbiter igjen. Noen mindre planlagt en andre. Siste dag på Tromøya går uansett inn i rekken av solfylte dager med gode konsertopplevelser.

Satyricon
Mørkemenn i sola
Avlysninger på festival er i utgangspunktet ganske så kjipt. Men når Opeth avlyste sin konsert, og Satyricon takket ja til å stille opp, var det plaster på såret og vel så det! Og etter den konserten Satyricon leverte fredag på Hovescenen, var det ingen som hadde noen grunn til å henge med hodet!

Dratt ut av studio
Satyricon er for tiden i studio for å spille inn nytt album. At de på to dagers varsel blir dratt ut av studio for å spille på den største scenen på Hoves siste dag, mener Satyr kanskje er en bra ting. Og det er jeg helt enig i. Det er en veldig bra ting!

Music For The Masses
Et rutinert band som Satyricon har virkelig ikke noe problem med å få med seg Hove publikummet med sin iørefallende black-metal. For det er virkelig en konsert for massene, når en av Norges fremste eksportører av norsk metall spiller. Catchy black-metal og synkronisert headbanging er absolutt ikke å forakte, selv om jeg er glad for at jeg oppholdt meg i pit’en foran scenen. Den ble på sterk oppfordring fra Satyr til Hovefestivalen tøffeste.

Goldfrapp
Elektro engler
Etter albumet Seventh Tree skulle det bli spennende å se hvordan Goldfrapp ville være på scenen. Men selv om bandet har forandret sound mer enn en gang, er det ikke mye som hadde forandret seg for bandet live – der leverer de fortsatt sakene!

Den elektroniske popduoen Goldfrapp består av Will Gregory og Alison Goldfrapp. De har fire album på samvittigheten, og er virkelig noen musikalske kameleoner. De har vært innom alt fra trip-hop, til glam-pop og elektronisk dance. På siste plata Seventh Tree møter vi dog et mye roligere Goldfrapp, med akustiske gitarer og et mykere lydbilde. Det er fortsatt elektronika, i aller høyeste grad, og Alison Goldfrapp nydelig stemme er fortsatt det musikalske sentrum.

Fotograf: Per Anders Eivind Kollen Evensen

Goldfrapp er kjent for å gi noen forrykende konserter, med divaen Alison i spissen. På Hove er de syv på scenen, og de åpner med vakre Utopia fra debutplata Felt Mountain, hvor det bare er å fastslå at Alison synger helt fantastisk. Hele bandet er kledd i blafrende hvitt, og det er fristende å skrive at de ser litt ut som et englekor, eventuelt engleband. At de har med harpe på scenen er ikke akkurat med på å dempe det inntrykket.

Så har Goldfrapp blitt noe roligere live? I starten ser det ut til det, men så bygger det seg opp. De starter i det små med hitene Number 1 og Oh La fra Supernature(2005). Inni mellom der spiller de Little Bird, Happiness og Caravan girl fra siste plata, som funker kjempegodt live. Fotograf: Per Anders Eivind Kollen Evensen

Kjapp affære
Så eksploderer det med Strict Machine og Train fra glam-pop albumet Black Cherry. Det er så hardt, drivende og elektronisk, og Alison glitrer med en scenepersonlighet få besitter. Det er utrolig kjipt når de løper av scenen etter et slikt fyrverkeri. For konserten var i korteste laget, og altfor mange ”obligatoriske” låter uteble.

Hove over for andre gang

På kun to år har Hove seilet opp som en av Norges absolutt ledende festivaler. Og etter endt festival er det ikke mye å sette fingeren på. Alt ligger virkelig til rette for at Hovefestivalen kan fortsette å bli DEN ledende.

Avlysninger ble årets festivals store problem. For min del var det utrolig kjipt at M.I.A. ikke dukket opp. Men det er ingenting man som arrangør får gjort for å unngå slike uforutsette ting. Eller man kan slutte å booke band som Pete Doherty spiller i. For nå er det nok. Ikke gi den mannen flere sjanser.

Heldigvis fikk man huket inn erstatninger for de fleste bandene, men det blir likevel ikke det samme. Uansett var det nok av bra konserter å få med seg på årets Hovefestivalen. Festivalen har unngått de store headlinerne som skal ha masse for å spille, og heller satset på mange nye artister. Hove ser fremover, og det funker veldig bra, for festival er ideelt for å oppdage ny musikk. Og når man skal oppsummere årets konserter er det the Raconteurs og Vampire Weekend som seiler opp som Hovefestivalen 2008 mest minneverdige. Ses til neste år!

Per Anders Eivind Kollen Evensen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.