Scroll To Top

Take Me To The Sea – Dyrisk bra

Plater 29. september 2008
Karakter

Johnny Whitney, Cody Votolato og Jay Clark klinger som en superkonstellasjon i manges ører. Forventningene har nok vært deretter, og å følge opp de musikalske bragdene til Blood Brothers og Pretty Girls Make Graves er i utgangspunktet en nokså utakknemlig oppgave.

Et av de største ankepunktene mot denne plata, har vært vokalen til Johnny Whitney, som mange mener kan blir for slitsom i lengden. Forståelig det, hvis du ikke har et forhold til Whitney fra før. Mer overraskende er det å høre en del kritisere Jaguar Love for å ha for lite til felles musikalsk med Blood Brothers. Det skal litt til for å glemme fordums bragder, med andre ord. Men hvis en gjør kritikken av Take Me To The Sea til sin egen, private klagesang over at Blood Brothers la opp, da har man virkelig gått glipp av poenget.

Whitney og resten av gjengen har på sin side skredet til verket med en forfriskende vitalitet, og uten å se seg spesielt bakover. Popsjokk har nok sjeldent vært et mer treffende begrep når førstesporet Highways Of Gold ruller avgårde, hvor Whitney og Votolato virker stappfulle av ny kreativitet og energi. På låten Jaguar Pirates kan en sågar høre Whitney heliumkore seg selv, noe som må sies å være overraskende stilig. Jo da, vi hører visse spor etter gamlebandet, men samtidig er Jaguar Love forfriskende annerledes.

Vi kan fortsatt snakke om post-hardcore til en viss grad, men samtidig har Jaguar Love dratt inn en rekke popelementer som dominerer lydbildet. Eksempelvis må andresporet Bats Over The Pacific Ocean være blant årets beste poplåter. Videre er den gospelinfluerte Georgia intet mindre enn nydelig, mens Humans Evolve Into Skyscapers balanserer på grensen til harry, men kommer ut av det som en real gysare av en låt.

Det kan så være at friskheten avtar litt etter hvert som plata nærmer seg slutten, og det kan så være at du må bruke litt tid på å venne deg til intensiteten til Whitneys vokal. Men så lenge samtlige låter står godt på egne ben, er ikke nødvendigvis det en svakhet.

Så, altså: Ikke tro på antihypen. Jaguar Love er langt mer enn et komma bak bandmedlemmes forrige konstellasjoner.

Om skribenten

Rune Aas

kommentarer