Scroll To Top

Slimming Mirrors, Flattering Lights – Godt pophåndverk

Plater 18. oktober 2008
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

The Awkward Stage er mer eller mindre soloprosjektet til Shane Nelken, som har relativt lang fartstid innen den kanadiske indiescenen. Likevel har han ikke markert seg spesielt som noe annet enn en bakgrunnsmusiker, før han for to år siden ga ut debutplata Heaven Is For Easy Girls. På oppfølgeren Slimming Mirrors, Flattering Lights viser Nelken at prosjektet fortsatt har livets rett, selv om det har en viss bismak av høyere ambisjonsnivå og dermed større fallhøyde.

En kan jo spørre seg om vi trenger enda et indieband fra Canada som ligger litt bak de aller beste. Ut fra medieinteressen så langt, både hjemme og ellers i verden, virker det som The Awkward Stage i alle fall sliter litt med å få oppmerksomhet. Verken drahjelp fra The New Pornographers, eller opptredener på SXSW, har sett ut til å hjelpe nevneverdig. Litt urettferdig er det kanskje, for det er mye fint på Slimming Mirrors, Flattering Lights.

De gjør det derimot så ikke lett for verken publikum eller seg selv ved å åpne plata med to relativt svake spor. Og da er det også lett å se for seg hvordan plata forsvinner ut av cd-spilleren og inn i arkivet hos de mest utålmodige. På tredjesporet får vi imidlertid se hva Nelken virkelig er god for som låtskriver med Anime Eyes, en upbeat låt av klassisk powerpop-kaliber med alle riktige ingredienser på riktig plass. Herifra holder låtene et jevnt høyt nivå, og tidvis kan en høre at Nelken er en smule farget av kompisene i The New Pornographers. Men en hører også spor av Burt Bacharach, blant annet på den sjarmerende True Love On Three With Feeling. Det er likevel en del som tyder på at alvoret og ambisjonene har tatt litt overhånd. Enkelte plasser føles det bare anstrengt og litt krampaktig, som på låten Only Good Days Caught On Camera, som kanskje heller burde blitt sendt videre til Snow Patrol.

The Awkward Stage burde definitivt få mer oppmerksomhet. Men med en plate uten de store, umiddelbare høydepunktene sklir de lett inn som bare et band til i mengden. Dessverre.

Om skribenten

Rune Aas

kommentarer