Scroll To Top

No Line On The Horizon – Gårsdagens nyheter

Plater 2. mars 2009
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Det å være et av verdens største band gir store friheter til eksperimentering. Men når du tar mulighetene for gitt og kjører en sikker linje basert på tidligere suksessoppskrifter, kan det slå tilbake. Heldigvis.

Hele fem år har gått siden det forrige U2-albumet, How To Dismantle An Atomic Bomb så dagens lys, og det er det lengste oppholdet mellom to U2-album hittil i irenes karriere. Allerede i 2006 samarbeidet U2 med Rick Rubin med tanke på ny plate, men etter hvert ble dette avsluttet og bandet gikk tilbake til de tidligere samarbeidsprodusentene Brian Eno og Daniel Lanois.

Der de to foregående utgivelsene til U2 var solide fremføringer hvor ingenting nytt ble til, de var forholdsvis uinteressante og utspekulerte rekonstruksjoner av strategiene bak tidligere utgivelser. No Line On The Horizon er både stilistisk og kvalitativ middelvei mellom Acthung Baby og The Joshua Tree. Vi får svulmende ballader, selvbehersket midttempo og noen pliktskyldige komposisjoner. Et ensformet og kjedelig U2 hvor atmosfære mer og lite annet dekorerer komposisjonene.

Popalibiet er I’ll Go Crazy if I Don’t Go Crazy Tonight, og er som resten av albumet pregløst, grått og uvanlig ukarismatisk. Stand Up Comedy er albumets lille lyspunkt – komposisjonen har en midtsekvens som enkelt og greit er genial.

NB: No Line On The Horizon gis ut i fem forskjellige utgaver.

Om skribenten

kommentarer