The Airing Of Grievances – Slagkraftig indierock

The Airing Of Grievances kom egentlig ut for et år siden men er nå gitt ut på nytt i remastret utgave, med en mer omfangsrik distribusjon. Det er gode nyheter, spesielt siden alt for mange ikke fikk stiftet bekjentskap med den opprinnelige utgivelsen i fjor, undertegnede inkludert.

Energisk, bråkete og småskranglete indierock er resepten når Titus Andronicus lufter sine klager. Se for deg Los Campesinos i et barslagsmål med The E Street Band, mens Shane McGowan dropper innom med en albue i ny og ne, så har du en omtrentlig pekepinn. Underholdningsverdien er med andre ord på topp, og når andresporet med tittelen My Time Outside The Womb kjøres igang, er det ikke så vanskelig å skjønne at de neste 40 minuttene blir av det festlige slaget.

Ja, det er mulig å kalle dette rølpete, men det er heller ikke usofistikert. Faktisk har Titus Andronicus litt av den samme tilnærmingen som Fucked Up, hvor det smått episke møter mer primale inntrykk. Sånn sett er det kanskje ikke så rart at The Airing Of Grievances appellerer til ryggmargsrefleksen, men også holder seg i lengden. Skreller du vekk det øverste laget med bråk, finner du nemlig en rekke smarte låter som bare utfolder seg mer og mer for hver lytt. Og nesten hver eneste en er på finurlig vis både allsang- og «rock ræva av deg»-vennlige.

Kan du din litteraturhistorie vet du kanskje at Titus Andronicus er navnet på en tragedie av Shakespeare. Bandet Titus Andronicus er så definitivt det motsatte.