Scroll To Top

Fork In The Road – Kreativ tomgang

Plater 17. april 2009
Karakter

Uten å begynne å debattere miljøpolitikk med herr Young, er det lett se at han kjørt seg inn i ett hjørne. Her er det både hans musikalske troverdighet og hans tåpelige miljøaktivistiske engasjement som preger hans repertoar. Og dette lider Fork In The Road av.

Likhetstrekkene fra hans tidligere verk er dog mange, men i en mye svakere innpakning. Young sitter fast i en nostalgi med en sentimental lengsel tilbake til en fortid og klarer ikke å slippe taket. Uansett om dette alltid vil prege hans image, skulle han fortsatt klare å produsere komposisjoner som bringer en form for enkeltstående gull. Og det er nettopp dette fraværet som er det mest slående ved albumet. Låter som tittelsporet, When Worlds Collid, Just Singing A Song og Johnny Magic er pregløse, grå og uvanlig ukarismatiske.

Repertoarmessig er Neil Young på defensiven. Light A Candle består av en enkel akustisk tone i kjent Neil Young stil, som åpner seg i midtsekvensen til et mer åpent arrangement, lagt med bakgrunnsvokal og piano. Og som resten av albumet, høres sporet ut som langt ifra ferdigprodusert. Og svakere blir det med tåpelige Cough Up The Bucks, som har en åpningssekvens som nærmest er identisk med Fuel Line.

Lyrisk håndverk og sangskriverkunst betraktet, bærer albumet preg av en idéfattig og monoton Young uten noen form for substans og retning. You can ride in my car/See how it rolls/Feel the new energy/As it quietly rolls/Just singing a song won’t change the world.

Dette er lyden av en artist som synker under vekten av sin egen historie.

Om skribenten

kommentarer