Scroll To Top

Closest To My Heart – Litt for trygt

Plater 28. april 2009
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Steff Nevers er født i Drammen, oppvokst på Modum, men på Closest To My Heart høres han ut som han både er født og oppvokst i tjukkeste sydstatene. Han synger med den riktige knekken og den riktige nasale ”twangen” man hører hos innfødte countryartister, noe han helt sikkert har lært hos sine store idoler Garth Brooks, George Strait og Merle Haggard.

Closest To My Heart er et gjennomført countryalbum produsert og innspilt i countrymusikkens mekke, Nashville Tennessee og debutanten har lite å skamme seg over. Han får fin hjelp av et lag stjernemusikere med navn som Brent Mason, Glenn Worf, Eddie Bayers og supersteelgitarist Paul Franklin som hvis man har studert covrene på utgivelser med stjerner som Garth Brooks, Carlen Carter, Marty Stuart og Travis Tritt burde være gjenkjennende for de fleste.

På låtskriversiden har han fått profesjonell hjelp fra et knippe låtskrivere som tjener til livets opphold ved å skrive låter for andre og som vet hva som trigger lytterne av god standard country. Låtskriverne og de solide musikerne gjør en utmerket jobb, de, men overvettes spennende blir det dessverre ikke. Til det blir det hele for mainstreamt og i overkant for polert.

For på Closest To My Heart tas det lite eller ingen store sjanser, og er man familiær med katalogen til Garth Brooks og andre countryutøvere som først gjorde seg bemerket tidlig på 90- tallet, vet man hva man går til. Direkte dårlig blir det aldri og Steff har ingenting å være flau over.

Som sagt synger han godt om enn litt vel upersonlig. Problemet er at det er svært få av låtene som klarer å komme seg under huden på lytteren. Spesielt er det tydeligst på de rolige låtene som aldri helt klarer å begeistre. Unntaket er sistelåten Let It Rain som sammen med de uptempo og honky tonk- inspirerte låtene One Beer A Day, He’s Not Here Saloon, Merle Made Me Do It og Redneck Rehab er høydepunktene på en debut som tross sine svakheter lover godt for fremtiden. Bare han våger å ta litt større sjanser på sine neste utgivelser.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer