Scroll To Top

2 Steg Från Paradise – Håkan våger og vinner

Plater 21. november 2010
Karakter

Fremdeles synger Håkan som om det står om livet – hver gang. Det har vært intens, livsbejaende pop fra en gudbenådet sangsnekker, tyv, poet og sanger som har fenget oss helt siden den gangen Göteborg i 2000 ble oppfordret til å ikke kjenne noen sorg. Tyv er han fremdeles, men trolig slipper han denne gangen å gå så hardt til verks som da han i 2002 måtte trekke tilbake singelen Kom igen Lena – fordi den andre sangen der, När jag ser framåt liknet for mye på Pie Jesu.

Fremdeles er det masse referanser til gammel popmusikk. Det høres ut som George Harrison spiller sologitar på Du är snart där og melodiene har den store klassiske følelsen – inkludert den der ”dette likner på noe jeg har hørt et sted før”.

Men noe er likevel forandret. Noe av det første som slår en, er lyden. Vi er vant med distinkt og tydelig poplyd fra Håkan. Når albumet åpner med Det här är min tid, er det med et ullent, lagvis lydteppe som det tar tid å bli klok på. Men man blir nysgjerrig og vil lytte mer. Stemmen er ofte mikset litt lenger bak denne gangen.

Stemningen er også annerledes. Det er kommet et snev av undergang, fortapelse og dødsdrift over entusiasmen hans. Men han er like insisterende og intens som alltid i historiene og formidlingen: ”Vi två er saknade till havs och vågorna dom kraschar över dig och mig.”

Det er mange referanser til The Smiths på dette albumet. Det ene er de Johnny Marr -inspirerte riffene, en annen sak er måten tekst og melodi til tider virker som de er kommet fra hver sin kant som en utfordring for sangeren – melodien medfører gjerne at en trykklett stavelse blir ekstra betont. Og tekstene er innholdsmettet og rik på ulike grep. River en vacker dröm, som er første singel fra albumet, åpner slik: ”Flytt från William It Was Really Nothing, flytt från Boys Don’t Cry…”

Men det er som regel håp i alle historiene. Sangtitlene sier det meste: Vid protesfabrikens stängsel, Man måste dö några gånger innan man kann leva, Du är snart där.

Platen er et overflødighetshorn av ulike melodier, stemninger og lyder. Og det er et svingende driv over det hele. Dette er et klassisk ALBUM.

Takk, Håkan, for at du er der og formidler storheten i et kriblende følelsesliv. Du griper oss fremdeles!

Om skribenten

Arild Westad

kommentarer