Scroll To Top

Perfeksjonert popuperfeksjon

Sweden - "Under The Sycamore Tree"

Plater 5. juni 2012
Artister: Sjangre: , ,
Karakter

Denne kommer seint, men godt. Det er ikke ofte undertegnede smelter totalt for et album lenger. Sist det skjedde må vel kunne sies være Kvelertaks ekstremt overbevisende debut for to år siden. Et album som var så nært perfeksjon man kan komme, fordi det først og fremst var drevet av entusiasme og kjærlighet til musikken som ble spilt. Men ikke minst var låtskrivingen på et nivå vi knapt har hørt fra et norsk band. Hopp da fram til våren 2012 og så kommer det et annet norsk band ut i fra det blå og gjør noe av det samme, dog i en litt annen sjanger.

Sweden opplyser selv at de er inspirert av nittitallet og nostalgien rundt det å dra over grensa for å kjøpe godis, og det høres selvsagt. Det er noe veldig nostalgisk over hele Under The Sycamore Tree, selv om det ikke nødvendigvis er opplagt hva nostalgien består i. Men de ti ultracatchy og melodiøse gitarpoplåtene som Christian Spro (Doopy, Beezewax, Palermo) og Fredrik Gretland (The Cumshots, Tennessee Beats, Datsun) fordeler over 31 minutter treffer rett i hjerterota som knapt noe annet undertegnede har hørt de siste ti årene.

Noen vil hevde at det ikke er noe originalt med musikken til Sweden, men det blir som å begynne å snakke om at det ikke er noe nytt og spennende med å grille og drikke øl med venner en varm sommerkveld. Poenget med at du har gjort det før faller boms i bakken fordi det er ikke handlingen i seg selv som gjør det fint, det er opplevelsen og kvaliteten i det som setter seg. Slik er det også med disse ti låtene.

Under The Sycamore Tree er faktisk ultravanskelig å anmelde og det er grunnen til at dette ikke kommer før tre måneder etter utgivelsen. Vanskelig, sier du? Ja, for det er vanskelig å skulle ta tak i hva det er som gjør albumet så bra. Jo, men melodiene? Ja, helt klart. Fremføringen? Ingen tvil. Produksjonen? Jepp. Alt det. Vi snakker likevel ikke om ei perfekt plate der alt treffer samtidig. Men det er akkurat derfor den er så perfekt. Alt klikker ikke på en gang, men forskjellige låter og deler klikker til forskjellige tider og det gir en rikdom til opplevelsen som gjør det til en lignende erfaring fra da jeg var ung og i ferd med å oppdage det vidunderlige med musikk som ikke nødvendigvis alle hørte på. Jeg lytter til Sweden i dag og kjenner nesten på en misunnelse for de som er femten-tjue år yngre og får lov til å gå inn i sommeren 2012 med denne på øret og ha det som en referanse for fremtiden.

Ikke for det; jeg har allerede hatt noen fantastiske opplevelser med denne på øret. For dette er et album som klikker rett på plass til soundtracket ditt på vei hjem fra byen. Eller på toget på vei til ferie. Eller i en hver sammenheng der du vil kjenne på hvor godt livet er. Bare hør på førstesingel Tomorrow Calling som er en sånn låt som kan spilles både i bryllup og begravelse. Den er så livsbejaende at man kan få frysninger bare av å tenke på den. Eller avslutningslåta All We Had som føles som begynnelsen på albumet og som bare gir deg lyst til å sette på repeat.

Og det var det jeg gjorde første gangen jeg satte på Under The Sycamore Tree. For første gang på…ja, lang tid, så trykte jeg på play igjen umiddelbart etter at et album var ferdigspilt. På første lytt. Og jeg har ikke klart å slutte å høre på det siden. Så bra er det. Den såre stemmen til Christian Spro fyller hodet mitt nesten daglig med sine lengtende, men optimistiske melodier og jeg tenker som så at livet, det er en fin ting. Det verste med det hele er hvor lett disse to gutta, med kompisene som medhjelpere, får det til å høres ut. Hvis det er så lett å lage strålende gitarpop, hva er det alle andre venter på!? Det sier det meste, for som vi alle vet: Så enkelt er det ikke.

Er det skummelt å gi toppscore til et album? Ja, jeg har bommet på det før. Og kanskje burde jeg gi Sweden muligheten til å overgå seg selv på neste utgivelse. Samtidig vet jeg at de aldri vil kunne treffe så godt som her uansett hva de prøver på. Det betyr likevel ikke at jeg ikke vil stå fremst i køa for å sikre meg neste album. Du bør gjøre det samme. For dette er as good as it gets, folkens.

Under The Sycamore Tree utgis for øvrig bare digitalt eller på vinyl.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg.

Følg meg på
Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky
Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer