Bringing Guns To a Knife Fight – Større og bedre gunnere
Der undertegnede savnet et jevnere nivå tilbake i 2011 på debutalbumet Tyrannosaurus Hex (men likevel oppdaterte karakteren), så er den samme persons generelle oppfatning av årets album, Bringing Guns To a Knife Fight, at nivået er hevet. Jevnt over. Det finnes ingen umiddelbar melodisk topplåt som den fantastiske Skull-Shaped Diamonds her, men samtlige låter tolv låter virker bedre skrevet, fokuserte og mer gjennomtenkte enn helhetsinntrykket fra debuten.
Selv om bandet har satt seg mer som sin egen enhet, er det nesten som om referansene trer tydeligere fram. Det er mulig å smake spor fra band som At The Drive-In og Coheed and Cambria, kanskje spesielt på grunn av Rune Røstbys herlige lyse vokalstil og melodiske vinklinger, men også på grunn av miksen av punka hardcoreenergi, i blandet proggete metallisk tyngde. Uten at den ene eller andre stilen trer tydeligst fram, men heller ender som nettopp denne enheten The Hex har jobbet fram. Og de gjør det med en moden finesse som nok ikke mange innenfor lignende sjanger gjør dem etter.
Det ble på forhånd lovet at låtene denne gangen skulle være kortere og med mer kraft og hooks, noe som herved kan bekreftes. Og det kler bandet godt. Ikke det at man ikke tør å eksperimentere og leke med formen, men albumets lengste låt klokker inn på «bare» 4:20. Noe som er betydelig kortere enn forrige albums lengste på over sju minutter. Resultatet er at The Hex har komprimert hooksene sine i mye større grad og dermed kommer de også tydeligere fram og bidrar til et sterkere fokus.
Foruten et utmerket coverbilde, må også den veldig gode produksjonen og lydbildet fremheves. Noe som er et samarbeid mellom bandet selv (produksjon) og Jason Livermore (miks/mastring) som bl.a. har jobbet med Black Flag og Rise Against. Å sitte med et par gode øreklokker bringer fram herlige detaljer og låtkonstruksjoner som «puster».
Tross sine hooks er Bringing Guns To a Knife Fight ikke et radiovennlig album i tradisjonell forstand, men det er en utgivelse som vil kunne være spiselig for svært mange som kanskje ikke har lånt ørene sine til så mye alternativ punk/hardcore tidligere. Men ikke minst bør kjennere spise dette med hud og hår og klappe seg på magen etterpå.
Der jeg ved forrige møte med The Hex vinglet litt mellom karakterene, er jeg ganske så trygg på at standpunktkarakteren denne gangen blir stående. Dette er nemlig solid og lett å like.
Bringing Guns To a Knife Fight er ute fra og med 21.09.2012.
Se musikkvideo av Machete og This Is How Razors Dance (Rage Unitied)
