Melodisk publikumsfrieri

Melodisk publikumsfrieri

Kamelot + Tellus Requiem + Divided Multitude
Byscenen, Trondheim 7. juni 2014
Foto: Fridtjof Johansen

Allerede i det jeg ankommer Byscenen denne solfylte lørdagskvelden ser jeg en ganske betydelig flokk med metalfans, som har gitt sol og parkliv på båten for å få med seg første band ut, Divided Multitude. De går ut hardt, og det er full gass fra første tone. Det tar dessverre ikke mange låter før jeg får følelsen av at noe skurrer. Det blir litt spinkelt rett og slett. Det kan jo skyldes så mangt, men det gjorde at det blei mer en transportetappe for min del. Karakter: 3

Etter et kjapt sceneskifte var det Tellus Requiem som skulle dra lasset videre. Noe som ikke virka som et videre stort problem på meg. Lyden satt slik den skulle, kan tenkes at mer folk bidro til det og gutta så ut til å kose seg gugg ihjel på scenen. Tempo og taktskifter gikk uanstrengt om hverandre og jeg tok meg selv i å tenke «at de spiller som om de har noe å bevise». Det er jo aldri feil. Tellus Requiem er med andre ord et band jeg gjerne kunne sett live igjen. Karakter: 4

Kamelot entra scenen til stormende jubel i et lokale som var tilnærmet fullt. Publikum var, ikke helt uventa, med på notene fra første låt og da hadde ikke publikumsfrieriet en gang begynt. Men først og fremst er Kamelot et forrykende liveband. De er tydelig rutinerte, uten at det blir kjedelig av den grunn. Det er få dødpunkter i løpet av konserten, bandmedlemmene er høyt og lavt gjennom hele seansen og det tidligere nevte publikumsfrieriet er i gang for fullt. Småflørting med damene på de fremste radene, låning av mobiler som det flittig filmes og tas bilder med før de blir levert tilbake. Alt samtidig som de leverer låt etter låt tilnærmet perfekt. Helt til slutt må jeg nevne at Byscenen denne kvelden fikk servert en trommesolo som varma det gamle trommeslagerhjertet til undertegnede, samtidig som jeg fikk assosiasjoner til Lars Ulrichs trommesoloer fra tidlig nittitall. Fungerte helt greit det altså. Konklusjonen av alt dette er at jeg kommer ganske så sikkert til å se Kamelot live igjen og at konserten sto til en velfortjent 5-er.

Fridtjof Johansen

1981-modell med sans for gamle ting, kjører tidvis rundt i en original '68 Amazon. Fryktelig dårlig på å skrive om meg sjøl, men det er jeg vel ikke aleine om. Liker alt fra Robbie Williams og Khold til Per Bergersen og Katie Melua. Spiller i Johansen med BeklagerForlaget og håper å få ut EP nr 2 i løpet av vinteren, jeg må bare skrive den ferdig først...