Scroll To Top

Skogskos!

Woods - «With Light And With Love»

Plater 24. juli 2014
Artister: Sjangre: , , , ,
Karakter

En runde i skogen med Woods på øret kan gi forsterkede sanseinntrykk, hallusinasjoner og endrede tankemønster. Rusen varer i rundt førti minutter og er uten skadeeffekter og negative bivirkninger. Inntas daglig.

Woods er et sånt utypisk produktivt band som kommer med en plate i året sånn omtrent, de nærmer seg vel et tosifret antall utgivelser nå. Som regel vanker det skryt for det de gjør også – ikke dårlig bare det med et slikt utgivelsestempo. På overflaten har de fremstått for meg som den trivelige indiegjengen som få om noen misliker, men som kanskje heller ikke har hatt ekstremt mange virkelig dedikerte fans. Men for hvert år og hver nye applauderte utgivelse plukker de opp noen indierotter på veien mot grotta i Hameln, og de er nå på vei mot noe utover ren kultstatus.

With Light And With Love består av tilgjengelig og kunstnerisk potent indieslæppoff fra en åpenbart sympatisk Brooklyn-bande. De serverer i alle fall noen riktig så iørefallende melodier, og Jeremy Earl er dessuten stolt innehaver av den tidstypiske inviterende falsettonen som er så omtykt nå om dagen. Det er som seg hør og bør en liten bit country i miksen, dog uten at de urbane skogskarene trenger å ikle seg Stetsonhatt av den grunn. Gene Clark er vel en grei referanse, lett skuring for de fleste med lettere former for køntrifobi også med andre ord.

Er det et adjektiv jeg først og fremst vil slenge på bordet her, så må det være varme. Det gløder formelig av sympatisk og godslig temperatur av denne platen. Kanskje er det hetebølgen utenfor veggene her som gjør utslaget, men når jeg hører på dette så ser jeg for meg unge, hårete nyhippier av samtlige kjønn klemme hverandre og fortelle alt og alle om hvor utrolig trivelig det var at selveste Woods kunne komme på Skogskozfestivalen. Nå ironiserer jeg kanskje i overkant mye, men det er ikke vondt ment, snarere tvert i mot.

Det gir liten mening å fremheve enkelspor, hele platen har omtrent bare ett psykedelisk gir som den kjører på gjennom førti samfulle minutter. Ingen direkte svake låter å høre noe sted, bare en deilig strøm av gitarfokusert lodden softrock med passe masse av klang, twang og popagn. Så hva venter du på? Ut i skogen med seg!

Om skribenten

Øyvind Svaleng

Bibliotekkonsulent, bosatt i Drammen. Twitter: @swazi98chafin Last.fm: last.fm/user/Swazi Rateyourmusic: rateyourmusic.com/~swazi98chafin