Scroll To Top

Shevils og et forsøk på intervju

Intervjuer 19. august 2014
Artister:

Foto: Frode Jørum (Blæst, Trondheim 2013)

Shevils slapp i følge undertegnede «det beste hardcorealbumet jeg har hørt på mange år» i fjor, og jeg var ikke alene om å skryte vilt av den plata. Torsdag 21. august slipper de sin første singel siden da, Shivers, (les anmeldelsen) og i den anledning har vokalist, sjefskauker og ivrig formidler Anders Voldrønning latt seg intervjue. Det begynner bra, og så…vel, sklir det ut. 😉

Hvordan var det å få så ekstremt gode kritikker på fjorårets «Lost In Tartarus»? Får man et visst forventningspress på seg eller er det bare kos? 

– Det var helt overveldende. Det er alltid hyggelig når andre liker musikken en har laget. Vi føler ikke noe forventningspress til neste plate. Vi lager det vi synes er fett og har en nøye filtreringsprosess. Alle ideer havner ikke på plate.

Hvorfor «Tartarus»? 

– Valget av ”Lost In Tartarus” som platetittel var tilfeldig. Vi tok bokstavene våre og satte de sammen. Hvilken bokstav som er ens egen, lærer ens lærer en fra en er seks år. Vi lærte det av vår lærer da vi var syv år gammel. Enkelte lærer det tidligere, men da gjerne ikke fra ens lærer. Det som ikke var tilfeldig var rekkefølgen på bokstavene. Tartarus er kompleksiteten ved å leve. 

Si noe om det deilige coveret! 

– Det er en tegning av et bilde. Skal vi være helt ærlige, så er det ingen tegning. Det ble brukt et filter som fikk det til å se tegnet ut. Vi skjønner ikke hvordan Chris Faccone og Shelby Cinca fikk det til.

Har dere fått turnert mye i etterkant og hvordan har mottakelsen vært? 

-Vi har turnert noe innenlands og mottakelsen har vært varierende. Enkelte har sagt at det var det beste de har hørt, mens andre sa det var noe av det beste de hadde hørt. Vi kan ikke spille utenlands, ettersom vi ikke ville blitt eksotiske der, siden vi synger på engelsk.

Har vært så heldig å se dere live og dere leverer varene så det holder live også. Har dere noen filosofi ifh til det å spille live? 

– Vi setter pris på at varene ble levert adekvat. Det er den største utfordringen ved å spille konserter. Levere for lite eller for mye. Enkelte ganger har vi avsluttet konserter midt i en låt, ettersom vi tolket det dit hen at det holdt. Den siste låten vår har et slingringsmonn på lengde, i tilfelle det skulle mangle noe. Vi har ingen filosofi i forhold til det å spille live, men vi tenker at det er en god ting å spille passelig.

Shevils, Blæst, 2013, Foto: Frode Jørum

Kan du si noe om inspirasjonen bakom og bakgrunnen til bandet og hva som var grunnideen i forhold til musikalsk retning? Kom for eksempel den særpregede grooven helt av seg selv, eller var den en del av utgangspunktet? 

– Inspirasjonen bakom bandet var felles interesse for musikk. Vi hadde ingen felles interesse for hverandre, ettersom vi ikke kjente hverandre. Det samme gjelder for bakgrunnen til bandet. Grunnideen i forhold til musikalsk retning er å lage noe som forandrer livet til alle involverte. Grooven er hjertet til bandet.

Ny singel den 21. august, men når kommer albumet? Planer fram til da? 

– Albumet kommer til neste vår. Vi er opptatt av forutsigbarhet. Det er viktig at noen vet når ting skjer. Planen frem til våren er å gjøre ferdig låtene som skal spilles inn. For øvrig tenker vi spille flere konserter i Norge. Dette året skal vi også arrangere et julebord hvor alle i bandet kan kose seg med mat og drikke.

Er dere fortsatt i studio? 

– Vi er ikke lenger i studio, men vi har planer om studio snart. Vi opererer som enkelte studerer. Uten eksamen ville ingenting blitt gjort. Vi jobber under selvpålagt press.

Hva er den største forskjellen på å fronte Shevils og Silence The Foe? 

– Den største forskjellen er at i Silence the Foe forsøkte jeg snakke engelsk mellom sangene sånn at folk kanskje forsto det jeg formidlet. I Shevils kan jeg snakke norsk. Når jeg tenker meg om så snakker jeg ikke så mye mellom sangene lenger. Dessuten var de i Silence the Foe barndomsvennene mine. Tidvis ble det mer ”Mario Kart” enn øvelse. 

Hvordan har den norske hardcorescenen det i dag og har du noen shoutouts til andre «rivaler»?

– Interessen for hardcore varierer generelt og spesifikt. Noen finner det hardt. Vi hører ofte ”jeg liker egentlig ikke hardcore, men dette likte jeg”.  Vi liker Barren Womb, Ondt Blod, Die A Legend,  Døden, The Hex, Exploding Head Syndrome, Jeroan Drive, Deathcrush, Fight!, Shining, Of Grace and Hatred, Kvelertak, Wolves Like Us, Insense, Gunness, Girl Army og Ieatheartattacks.

Shivers er å finne der du vanligvis finner musikk fra og med 21. august 2014. 

Les anmeldelsen av Shivers.

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/