Scroll To Top

Hverdagshelten: Postordrebutikken

Intervjuer 16. juni 2015

Alle hverdagsheltene som trekkes frem i denne artikkelserien renner over av lidenskap for musikken. Selv er jeg over meg av nesegrus beundring for musikkelskerens hengivenhet til denne umiddelbare popkunsten; være seg jubelen i konsertmørket, gleden av å bla i platebutikkenes hyller eller å nyte et godt album på stuas stereoanlegg. Dette håper jeg er tydelig både på artiklene som har blitt publisert og de som fremdeles venter på å bli skrevet.

Denne gangen vil jeg vie artikkelen til en historie om en enkelt butikk som jeg først kun var sporadisk interessert i, men som jeg nå regner som den utvilsomt beste platedealeren i min musikkhverdag: Panorama. Men altså ikke siden du er inne på nå!

Jeg husker ikke helt hvordan det startet for min egen del – jeg husker bare jeg bladde gjennom en katalog jeg hadde fått i posten; hjemmetrykket og i sv/hv. Den var breddfull av navn, band og plater jeg aldri hadde hørt om. Flere av skivene ble også introdusert med tydelig ektefølte tekster skrevet av hvemsomhelst og ga mange av skivene en ekstra dimensjon og åpnet dører i mitt eget rockhjerte. Jeg var kun en naiv fjortis når jeg for første gang snek meg inn i storbyens platebutikker på slutten av åttitallet. I platebutikker med navn som Utopia, Innova og Ringstrøms Antikvariat følte man seg som en fersking blant de eldre karene som virket familiære med førstepressinger, sære band fra britisk pønk og som «hadde sett alt». De flira litt av oss førstereisende, men husket vel sikkert tilbake til sin egen uskyldsrene tid. Alt var ukjent – alt var spennende.

Panorama henter denne følelsen i meg tilbake fra glemselens krøniker og jeg klarer ikke gjøre annet enn å like det. Særlig i en hverdag hvor «alt» er umiddelbart tilgjengelig og ingenting er ukjent. Man blir i stadig mindre grad overrasket over nye opplevelser – alt er opplevd før og dokumentert på tripadvisor, flickr og facebook. Særlig føler jeg det er noe dagens ungdom står i fare for å miste av syne – de får ikke lenger gleden av å være naive.

Vel, katalogen til Panorama er breddfull av band du aldri har hørt om før og som det heller ikke er lett å lære noe om. De hentes nemlig fra djupet av historiens undergrunnsrock på represser i små forlag og behørlig beskrevet med varme, men faktarike tekster. Etter hvert som man dykker ned i dette havet av lyd åpenbarer det seg en ny verden som både krysser verdenshav og selve tiden. Her kan man låne ører til italiensk prog rock fra 1970 like lett som svenske Hooffoots debutalbum fra i fjor. Fellesnevneren til all musikken i Panoramas katalog er dog kvalitet – her finner man et overflødighetshorn av psykedelia, prog, hardrock, etc.

Så, da sier det seg selv – hva skjuler seg bak navnet Panorama? Grunnlegger Tormod Opedal avklarer, «Jeg husker ikke helt, men likte vel klangen. Og så var det muligens noe med utsyn/utsikt (over europeisk prog/rock og videreformidling av dette). Når Panorama startet med re-utgivelser så passet det bra å kalle labelen Pan». Plateselskap? Ja, han har bl.a. stått bak repressene av skivene til de norske rockerne i Høst, men et raskt søk på Discogs avslører at han har utgitt et titalls skiver med bl.a. Freddy Lindquist, Aunt Mary, Folque, etc. på etiketter som Pan, Uniton, Cicada og Tatra. Med etiketten Pancromatic har han bl.a. utgitt to skiver med britiske Ozric Tentacles, og siden utgitt plater av bl.a. White Willow, Thule og tyske Sula Bassana. Dette er et selskap hvis visjon er å reintrodusere legendariske plater (som før kun har vært utgitt på CD) på vinyl. Det står med ett helt tydelig frem for meg at vi har med en ekte musikkbibliotekar å gjøre – her mikses rå lidenskap med arkivarens presisjon. «Jeg startet Uniton rundt 1981, mens Panorama ble startet i 1991. Interessen for musikk ble altoppslukende i midten av tenårene og kombinert med en interesse for kjøp og salg var løpet lagt. Målet var også å kunne utgi plater – noe som har vært en del av virksomheten hele tiden», utdyper Tormod.

unitonMen, selv med et slikt mangfold av etiketter og en velfylt butikkatalog, er det også tidvis store utfordringer, som f.eks. «å  få det til å gå rundt økonomisk da jeg aldri har hatt noe startkapital og slet veldig i mange år», avslører han før han husker nittitallet som en særlig god periode. Det var tross alt i en periode platebransjen skulle gi ut på nytt alt de hadde utgitt på vinyl i tidligere tiår – denne gang på CD. Denne besettelsen smittet over på musikkelskerne (og ikke minst platesamlerne) og platebransjen begynte da og grave sin egen grav med sitt, etter min mening, altfor konsentrerte fokus på begreper som «back catalogue» fremfor å satse på nye og mindre kjente navn. Men, utfordringene har dog ikke blitt borte, «Panorama har alltid solgt vinyl, så nå er den største utfordringen å oppdage og få inn de gode titlene som ofte kommer i svært små opplag og som lett drukner blant alt som kommer ut».

Inspirasjonen til å drive videre etter alle disse årene og utfordringene er likevel fremdeles tydelig til stede, «Hovedinspirasjonen er fortsatt interessen for musikk og det å oppdage og videreformidle det jeg definerer som god/spennende musikk». Kanskje et kort svar, men likefullt selve essensen av bibliotekarens kjernevisjon. Tormod er også lettsvart når han blir spurt om hva han mener er hans største prestasjon, «Å holde dette gående er en prestasjon i seg selv» sier han og avslører at han ikke har noen sikkerhetsnett rent økonomisk. Dette er svar vi kjenner igjen fra den forrige artikkelen i denne serien – platebutikkene mente også det å holde seg ved liv var noe de var mest stolt av. Men, de vi har intervjuet av hverdagsheltene gjør ikke dette for økonomisk vinning – i stedet er idealisme og lidenskap det meste av disse gründernes belønning, og «det gir også en form for spenning (nerve) i hverdagen» bekrefter Tormod.

Så inspirasjonen er til stede på tross av utfordringer og fremtiden til Panorama er lagt; «å satse mer på nettsalg og muligens selge til utlandet». Utlandet? Ja, han føler nemlig at mye av Panoramas katalog har erfaringsmessig et større marked på kontinentet enn her hjemme. Det er dog usagt hvordan man ser for seg markedsføringen for å oppnå dette, men vi regner med at nettverket man har opparbeidet seg gjennom mer enn tre tiårs(!) erfaring burde medvirke til at dette vil bli en realitet. Men, hvordan vil musikkbransjens påståtte invaliditet påvirke disse planene? «Siden Panorama alltid har solgt nisjebasert vinyl så får vi håpe at interessen for vinyl ikke dør ut med det første. CDer er det så og si helt slutt på nå, mest fordi marginene er så dårlige». Det er vel en ønskedrøm som vi kan stemme i med og slik statistikken ser ut for tiden er det vel store sjanser for at vi kan sanndrømme i flere år fremover. Dette kan vi vel også se ved at streamingtjenester ikke demper platesamlerne, men snarere gir disse et verktøy. Platebutikkene vi tok en prat med i forrige artikkel bekreftet dette, og det gjør også Tormod, «mange lytter nok til titler via nettet før de kjøper og slik sett har dette en promofunksjon».

Panoramas kunder er stamkunder som har hengt med butikken i flere år – de lengste har vært med siden starten på nittitallet. Panorama klarer også noe som platebutikker landet over ikke har mulighet til – bestillingene kommer fra over det ganske land. Så hva er det som trekker kundene til Panorama – hva er det de tilbyr som gjør at folket skal velge dem? «[Vi] prøver å ha et utvalg litt på sidelinjen av de andre og har alltid solgt titler som f.eks Porcupine Tree og Änglagard. Mange som samler på de litt spesielle titlene i små opplag bør kunne finne noe i listene til Panorama». De selger mest nye skiver hvor ny-prog/psykedelia og klassisk 70-tallsrock er de mest populære sjangrene.

Hvis du føler for å dykke ned i nytt hav, kan Panorama dermed være en god havn å starte din ferd.

..og til slutt..

Vi kan vel ikke avslutte en artikkel i denne serien uten å dykke ned i den gode smak – hva er det som smaker best for Panoramas gründer for tiden? «Mye forskjellig, men Steven Wilson, nyeste skiva til Gong, Agusa og Anekdoten har blitt spilt ofte i det siste». Når han blir spurt om hva som er hans favorittalbum gjennom alle tider, er svaret entydig: Pink Floyds Dark Side of the Moon. Platesamlingen startet i en bokhandel på Ski – der kjøpte han BeatlesYellow Submarine og en single fra Cornelis Vresvjik i ’69.

Panorama finner du på deres hjemmeside og her kan du bl.a. få tilsendt deres katalog.

 

 

 

Om skribenten

Mats Johansen

Har vært musikkjournalist siden '00 og skrevet for bl.a. Groove og amerikanske Mind Over Metal i tillegg til Panorama. Har fokus på undergrunnen i "heavy music" og smaker på det meste av mollstemt doom metal, den tilbakelente røyken fra stoner rocken, lidenskapen i garasjerock, kosmos i psykedelia og space rock, evigheten i dronerocken og hardrocken inspirert av syttitallet. I tillegg hører jeg også gjerne på mørkstemte singer/songwriters, frijazz, støymusikk, field recordings og black metal. Skriver mer enn gjerne fritekster inspirert av rock. Spiller tekstrock i bandet chrome/vox. Har vært skuespiller på små scener i Oslo. Fotograferer både med LOMO og Hipstamatic.