Scroll To Top

Kort & Godt: heavy music

Kronikker 23. oktober 2015

Det utgis en strøm av utgivelser hver eneste dag og i alle sjangre. For en liten aktør som Panorama kan det føles overveldende, men med denne spalten ønsker vi å fange opp en del utgivelser som ellers ville falt mellom sprekkene. Vi håper Kort & Godt kan bli en noenlunde fast spalte på våre sider, og vi vil åpne ballet med å se på noen av utgivelsene med tung lyd og rå riff som har kommet vår vei de siste ukene.

Wucan – Sow The Wind:

Hardrock har blitt usedvanlig populært de siste årene – særlig gjelder dette for de bandene som spiller proto metal/retro hardrock – og da må man gjerne ha usedvanlig identitet for å skille seg ut fra massen av likesinnede. Tyske Wucan er et band som havner midt inne i bermudatriangelet Purson, Jex Toth og Blood Ceremony og de sliter med å gå sine egne veier. Det blir tidvis for anonymt, selv om de kommer langt på vei med låter som episke «Wandersmann» og nesten funky «Father Storm». (4/6)

Fuzz – II:

Ty Segall er en luring; på Fuzz’ andre plate åpner man med rar eksperimentering før bandet fortsetter med sin velkjente gitarrock. Bandet leverer ikke nybrottsmateriale, men de mikser nok av detaljer og triks fra sin samtid inn i sitt lidenskapelige frieri til syttitallets eksesser. Ei låt som «Time Collapse 2 (The 7th Terror)» danser like godt som lyden av Uncle Acid & the Deadbeats, «Pollinate» er en miks av syttitallets heavyrock og sekstitallets garasjelyd, mens «Pipe» gir meg like store vibber til Blue Cheer som til Sleep. Anbefales for alle med interesse for hard rock! (5/6)

Corrections HouseKnow How to Carry a Whip:

Supergrupper ender ofte i krangler og egotripping; det skjer heldigvis ikke med Corrections House. Når en band består av medlemmer fra Neurosis, Eyehategod, Yakuza og Minsk står man i fare for å få et flerhodet troll som vil gjøre alle fornøyd. Det skjer ikke her av en helt spesiell grunn: lyden av denne gruppa ligner lite eller ingenting på det man kjenner de for. I stedet for å trekke sine gamle triks inn i bandet, har de valgt å skape noe eget. Dermed har bandet med sin andre plate fortsatt på turen som ble startet med debutalbumet Last City Zero. Hvis du har en forkjærlighet for iskald og maskinell industrimetal og spoken word madness er Corrections House noe for deg! (4/6)

Men From S.P.E.C.T.R.E.Claw:

Jeg ble fristet til å sjekke ut dette albumet etter å ha lest presseskrivets «Hammond-stoner-rock». Nå er nok ikke det helt dekkende for bandets lydbilde, men det låter ikke ueffent. Jeg hører solide doser av lærdommen man har gjort seg fra sekstitallets eksperimenter, og band som Jefferson Airplane og deres like er innen rekkevidde for dette bandet som ga ut sitt første album allerede på slutten av nittitallet. Men, for disse ørene blir det likevel litt for tamt og uengasjert; jeg hører ikke noen nerve i flere av låtene. (3/6)

Om skribenten

Mats Johansen

Har vært musikkjournalist siden ’00 og skrevet for bl.a. Groove og amerikanske Mind Over Metal i tillegg til Panorama.

Har fokus på undergrunnen i «heavy music» og smaker på det meste av mollstemt doom metal, den tilbakelente røyken fra stoner rocken, lidenskapen i garasjerock, kosmos i psykedelia og space rock, evigheten i dronerocken og hardrocken inspirert av syttitallet.

I tillegg hører jeg også gjerne på mørkstemte singer/songwriters, frijazz, støymusikk, field recordings og black metal.

Skriver mer enn gjerne fritekster inspirert av rock. Spiller tekstrock i bandet chrome/vox. Har vært skuespiller på små scener i Oslo. Fotograferer både med LOMO og Hipstamatic.