Scroll To Top

Who Watches the Watchmen?

Intervjuer, Videoer 27. oktober 2015
Artister: Sjangre: , ,

Ett av landets bedre rockeband, El Cuero, er tilbake med albumet Souls Under Red Light. Vi har allerede gjort opp vår mening om bandets femte skive, men vi ønsket å ta en nærmere prat med bandet når de nå har gitt ut sin video «Who Watches The Watchmen».

Rent bortsett fra at tegneseriegeeks vil nikke anerkjennende til valg av låttittel – Alan Moores genierklærte tegneserie Watchmen har dette som ofte benyttet motto – er det ikke mye tegneserie og fantasi som preger El Cueros låt. I stedet er det en mørk, bitter og skremmende titt inn i det amerikanske politimørket. Videoen er ikke for sarte sjeler, og viser rent ut grufulle hendelser begått av de som egentlig er ment å beskytte mannen i gata.

Noen onde tunger har anklaget bandet for å bruke ethvert desperat triks for å bli sett i den travle, digitale hverdagen, men vi ville la bandet selv komme til orde og tok en prat med trommeslager Håvard Takle Ohr. Vi spurte han først om hva som var inspirasjonen for låta. «Brynjar skrev låten etter å ha sett sendinger på tv fra USA hvor vold og drap på ubevæpnede amerikanske borgere bare ser ut til å eskalere. Særlig den afro-amerikanske delen av befolkningen har fått merke dette på kroppen, og hendelsene har skapt sterke reaksjoner og bølger av protester og opptøyer i landet vi på så mange måter liker å se opp til. Politiet blir sjeldent eller aldri stilt til ansvar for disse handlingene». Han innrømmer at han i lang tid har blitt prega av dette, «Jeg blir bare så inn i hælvetes forbanna over å se sånt, deilig å få det ut. Og mellom linjene ligger det en uro for hvor vi selv er på vei med bevæpning av vårt eget politi».

En ting er å skrive en sang om et slikt rått og brutalt tema, en annen er å vise det i all sin grusomhet på skjermen. Men, Håvard er ikke i tvil om at det var riktig beslutning, «[videoen] måtte matche den dønn ærlige og direkte teksten. Den primitive tilnærmelsen i teksten måtte kunne vises også visuelt. Nå er det jo virkeligheten som skildres i teksten, og videoen ble derfor en reality-check på akkurat dette». Noen stiller seg kanskje spørsmålet om det virkelig er behov for å vise denne brutale råskapen, men Håvard er ærlig, «Det er ingen grunn til ikke å vise disse klippene. Det er jo sannheten som folk trenger å se».

De sier selv at de kun har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på videoen, både ved at videoen har blitt mye delt og med en mengde kommentarer, men måten tilbakemeldingen dukker opp på er tidvis uvant, «Mange blir selvsagt uvel, sinte, og har vondt for å se på. Men det er nettopp litt av poenget her. Den reaksjonen liker jeg fordi det betyr at folk blir berørt. Man kan ikke ignorere det som vises fram».

Men – grusomheter i USA er en ting. For mange av våre lesere og av bandets tilhengere er den hverdagen fremdeles fjern. Hva mener bandet om den siste tidens bevæpning av norsk politi? Håvard er i tvil om denne avgjørelsen er korrekt for det norske samfunnet, «Muligheten [for overgrepssituasjoner] er jo så definitivt til stede når dagens regjering legger til rette for det, og det er urovekkende.  Det blir nok ikke som i USA her med det første, men dette kan være første skritt i en eskalering av hendelser hvor våpen brukes unødvendig».

Videoen ble laget av en av bandets allierte, fotografen L-P Lorentz, som har jobbet med El Cuero siden starten i 2007. Selve ideen var det Håvard som hadde og det var også han som tok på seg jobben med å finne alle dokumentarklippene til videoen – noe han ikke ser tilbake på med et smil, «[for] man blir ganske så ‘koko’ av å sitte og se på så brutal vold i et par dager. Det er nesten utømmelig med kilder og helt forbanna vilt hvor mye møkk som finnes på tape. Stakkars USA – de er så jævlig ute å sykle».

Uansett – livet går videre også for et av landets hardest arbeidende rockeband, «Planene nå er turné fra oktober til februar. Vi er et old-school band som elsker å spille live, så det er en selvfølge å dra ut og spille». Deretter har de et ønske å skrive mer ny musikk da den nye hverdagen i norsk musikkbransje har ført noe godt med seg – man ønsker seg ny musikk; ofte. «Vi er nesten tilbake til den tiden da band ga ut album hvert år. Eller det er kanskje enkeltstående låter som gjelder nå?», spør Håvard seg før han avslutter, «Skjønner ikke hvordan vi skal få råd til akkurat det. Nå er det uansett ikke mye som er lett å skjønne seg på i denne bransjen. Det endrer seg så jævlig fort, og mediahverdagen er jo helt på tur. Men musikkbransjen er en seigliva faen og finner alltid måter. Det samme gjør vel vi utøvere. All for the love of music»!

Om skribenten

Mats Johansen

Har vært musikkjournalist siden '00 og skrevet for bl.a. Groove og amerikanske Mind Over Metal i tillegg til Panorama. Har fokus på undergrunnen i "heavy music" og smaker på det meste av mollstemt doom metal, den tilbakelente røyken fra stoner rocken, lidenskapen i garasjerock, kosmos i psykedelia og space rock, evigheten i dronerocken og hardrocken inspirert av syttitallet. I tillegg hører jeg også gjerne på mørkstemte singer/songwriters, frijazz, støymusikk, field recordings og black metal. Skriver mer enn gjerne fritekster inspirert av rock. Spiller tekstrock i bandet chrome/vox. Har vært skuespiller på små scener i Oslo. Fotograferer både med LOMO og Hipstamatic.