Scroll To Top

O Joy!

Erlend Ropstad - "Det Beste Vi Får Til"

Plater 25. november 2015
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Det er ikke ofte ei plate gjør meg fysisk og mentalt og bokstavelig talt ute av stand til å ta kvelden.

Det Beste Vi Får Til er ei slik plate.

Erlend Ropstad var et nytt bekjentskap for meg da han i fjor ga ut Her Om Natta. Jeg ble umiddelbart veldig glad i sørlendingen med den litt Winnerbäckske rufsigheten i stemmen og låtene. Og plata havna godt inne på topp 10-lista mi den gang. Nå er oppfølgeren her, og i mine ører sikter han enda høyere denne gang. Og treffer.

Så det griner.

Det begynner med gitarer som sender tankene til «While My Guitar Gently Weeps», men går fort over i ei låt som Thåström (ja, sjølveste) kunne ha plassert sentralt på ei av de to siste skivene sine. Gitarene returnerer stadig. Det gjør Thåström også. Men mer enn noe er det Ropstad.

Det er som om han nesten ikke fins, synger han. Men det gjør han. Han er midt i låta og eier hele rommet. «Bare Kom» er synthdrevet og catchy. En tredje stor svenske driver innom tankene, han som til stadighet fyller Ullevi. Slik fortsetter det, influensene er både smarte, tydelige og bevisste. Som da Lou Reed spøker bak «En Sang Til». Eller da både Nick Cave og Bob Dylan gjemmer seg inne i «Før Det Er For Sent». Eller osv. Tittellåta er uendelig vakker, tungsinn i lyrikk og musikk. Det skulle vært oss to, for dette er det beste æ får te.

Dialekta ja, jeg har aldri vært noen fan av den bløde sørlandssdialekta. Men, her er den en viktig og riktig del av pakka som er Erlend Ropstad. Hver eneste lyd, om det er gitar, synth, piano, trommer, vokal eller hva annet han bruker, er plassert på helt riktig plass. Det vitner om ører med velutvikla smak. Jeg har stort sett nevnt eksempler fra første halvdel av plata, men resten står ikke noe tilbake. Og avslutninga da, «Den Eneste». Det går ikke an å avslutte ei plate vakrere enn det. Og når låta er slutt vil du bare begynne på nytt. Og gjør det.

Jeg legger hue på blokka og utfordrer hvemsomhelst til å nevne ei mer heilstøpt norskspråklig plate, noensinne. Jeg har leita gjennom både over- og underbevisstheten. Finner ingen.

Erlend Ropstad, if that’s your best, your best will do!

Om skribenten

Stig Aasheim