Scroll To Top

sjanger: indiepop

Øyvinds 40 beste plater fra 2016

Det har som vanlig vært et strålende musikkår for oss som liker å grave i strømmetjenester og vinylbutikker. Det å kunne formidle fruktene av denne jobben til andre er intet mindre enn en sann glede. 2016...

Du store Kakkmaddafakka!

Det sitter en svoren og iherdig Kakkmaddafakka-fan foran tastaturet i Mexico og trygler og ber det norske kultbandet om å ta turen over for å spille konsert i hennes hjemby. Igjen! Det sier kanskje litt om det...

Kameratslig pop fra Cambridge

Jeg var svært begeistret for Cambridge-bandet Model Village sin plate fra i fjor, You Chose These Woes. Den bød på skranglete, umiddelbar og uærbødig indiepop på sitt mest sjarmerende. Tenk på det beste fra band som Camera Obscura, Allo...

Kort & Godt: Femten plater du bør sjekke ut

Undertegnede har rukket å høre gjennom en haug med plater i år. Dessverre er det ikke tid til å skrive fulle anmeldelser av alle sammen, men som et plaster på såret får du her femten korte anbefalinger...

Video: Frode Johannessen – Det Gjør Någe Me Meg

Det er ingen hemmelighet at undertegnede har en sterk musikalsk forkjærlighet for min navnebror Frode Johannessen, kjent som frontmann og låtskriver i stavangerbandet Popface. Han har drevet som soloartist i noen år nå og på fredag slipper han...

TOPS scorer!

Et dusin sterke låter, den mest sensuelle stemmen i demokratiet Canada og en beroligende og nedkjølende tone i en alt for varm høst. En tassende glede som øker sin verdi for hver runde. Om debutplaten til...

En aften i popsymfonien

Etter en litt oppskrytt debut er amerikansk-japanske Kishi Bashi tilbake. Også denne gangen får han anmeldere over hele verden til å bøye seg i støvet, skjønt denne gangen er skamrosen virkelig helt fortjent. Jeg tror det...

Litt for mye gruff, Gruff!

Gruff Rhys fjerde soloalbum innehar noen fantastiske høydepunkter, men den har samtidig ikke evnen til å holde på oppmerksomheten hele veien. Super Furry Animals har vel aldri vært et band jeg har hørt mye på, selv...

Blødende pophooks

Shy Boys er nettopp som navnet antyder en liten gjeng forknytte gutter – dog med et manifest for musikken sin som nærmest var klart før de var teknisk i stand til å fremføre sine følsomme og...

Avhengighetsdannende og bittersøt nerdebrillepop

Finstemt popmusikk kan det aldri bli for mye av,  spesielt ikke på denne årstiden. Vi hyller en norsk utgivelse som fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk da den kom i februar. A Thousand Half-Truths kan ved...

Overskudd fra bandbussen

Spindelvevpop: adjektiv blant annet brukt om en del musikk publisert av plateselskapet 4AD. Kjennetegnes av mørk og tander populærmusikk med kvinnelig vokal, bygget på eksperimentelle og motstandsdyktige materialer som klistrer lytteren fast til musikken. Eksempel på artist:...

Romantisk-sørgmodig kammerpop

God låtskriving er viktigere enn fantastisk produksjon, originalitet og oppfinnsomme akkordprogresjoner. På debutplaten sin utøver More Yellow Birds en skamløs hommage til Radiohead, men tar samtidig med seg akkurat nok av sitt eget til at det...

Du fengende alpakka!

Alpaca Sports krever ikke mye mer av lytteren enn et lyst sinn og et varmt, bankende pophjerte. Det gir jeg så lett disse søte svenskene. Omslaget på Sealed With A Kiss, bandets debut, er en tweepopklisjé...

Helvetesvisjoner med en skvett fløte

I kjernen av den mystiske og beksvarte grotterocken til bandet Beth Israel ligger det en kime av noe som minner sterkt om et slags håp. Det er både vakkert og stygt på samme tid, en ytterst...

Inviterende indietronica

Når man hører på The Go Finds nye album føler man seg ubevisst plassert hjemme i sofakroken hos den belgiske musikeren. Det kan sikkert bli i koseligste laget for enkelte, mens andre vil stortrives. Etter fire...

Akustisk pop i eliteklassen

Tenk deg Cambridge om våren med sine rustikke bygninger, velfriserte plener og kanaler. Folkpopen til bysbarna i Model Village kan godt være soundtracket til en rusletur i slike omgivelser. På min arbeidsplass (for ordens skyld: det...

Solstråler og psych

Et passende soundtrack til årets første utepils? Hippe serveringssteder trenger ikke gå et skritt lenger. Velkommen inn i en verden av vindskeiv undergrunn, utstrakt koring, sekstitallsreferanser og skjelvende gitarer.Axxa/Abraxxas, alias Ben Asbury, består alene av en...

Detaljrik pop i fornuftig porsjonspakning

Det er knapt en nyhet at svensker leverer gode melodier. Cocoanut Groove føyer seg inn i en stolt poptradisjon der låtskriverkunst og produksjonsdetaljer går opp i en høyere enhet. Jeg lever i tiden og forventer effektivitet....

For mye av det drømmende

Forseggjort popmusikk med drømmende preg kan være ufattelig vakkert. Men når variasjonen uteblir kan det bli mye når tolv låter skal konsumeres i rekkefølge. Deri ligger dette New York-bandet sitt problem, de tenderer mot å drømme...

Video: The Rifles – «Minute Mile»

Engelske The Rifles har holdt på et ti års tid og er nå ute med sitt fjerde album, None The Wiser. Vi er rimelig sjarmert av gjengens livlige gitarpop og her kan du se videoen til...

Think Too Much – Hest er best

Albumdebuten til Oslo-bandet My Little Pony levner liten tvil om hvem som er landets fineste indiepoporkester akkurat nå....

Who Killed Harry Houdini? – Hvor ble det av festen?

I'm From Barcelona er fortsatt desidert best i liveformat....

A Thousand Shark’s Teeth – Dramatisk diamant

My Brightest Diamond varter opp med storslagen indiepop, og gir mye av seg selv på sitt andre album, A Thousand shark's Teeth. Kanskje litt for mye?...

Venus On Earth – Klamt, men godt

Venus On Earth er nok ikke sommerens heiteste plate, men Dengue Fever kunne neppe vært heldigere med utgivelsestidspunktet av sitt tredje album....

Reality Check – Smells like teen spirit, lissom

Så slapp bloggernes favoritt-tenåringer, The Teenagers, debutalbumet sitt til slutt. Men Reality Check er som tenåringsromanser flest, ikke noe som varer i lengden....

They Could Have Been Bigger Than Hiawata! – Norges beste popband skuffer

Hiawata! er Norges beste popband, bare ikke på plate. Det gjør at debutplaten deres They Could Have Been Bigger Than Hiawata! er en skuffelse....

Santa Maria – Milde Maria

Svenske Maria Erikssons fra The Concretes solodebuterer under navnet Santa Maria. Debutplaten er flott på sitt beste, men uforløst på det jevne....

Tons Of Town – Indiepop for røkla

Livsglad, ukomplisert og litt dum. Det er britiske Field Musics andre studioalbum Tons Of Town oppsummert, og vi gir den to tomler opp....

We Died, They Remixed – Halvdødt remiksalbum

Australske Architecture In Helsinki kutter ned på albumventetiden med remiksskiva We Died, They Remixed. En utgivelse som kun vil engasjere spesielt interesserte....

Making Dens – Sikrer sommerstemningen

Britiske Mystery Jets er ute med sitt debutalbum Making Dens - en plate som inneholder sterke melodier og allsangrefrenger, men også kunstnerisk overmot....

Loveheart – Tidlig høst

Den britiske låtskriveren og multiinstrumentalisten Merz er ute med sin andre langspiller Loveheart. En plate som inneholder musikalske gullkorn, men også noen mindre engasjerende øyeblikk....

Horn Of Plenty – Plenty med kvalitet

Brooklyn-bandet Grizzly Bear slapp i fjor sin debutlangspiller Horn Of Plenty. Nå er platen endelig tilgjengelig også her i Skandinavia, gjennom danske Efterklangs eget label Rumraket, og det med en spektakulær remiksplate som bonusdisc.

Kaosarkitektene

Rett før Architecture In Helsinki avholdt sin konsert på Garage i Oslo denne uka fikk Panorama en prat med halve bandet. Det ble en prat om hvordan lage bandnavn, kaos og mangel på improvisasjon.

Musikalsk lapskaus

Det kokte i kjelleren på Garage Oslo da det australske åttemannsorkesteret Architecture In Helsinki inntok scenen tirsdag kveld. ...

In Case We Die – Progressiv godtepose

I sitt andre langspillerforsøk leverer australske Architecture In Helsinki en strålende plate. Så bra er In Case We Die at den er nødt til å omtales som et av årets bedre popalbum....