Scroll To Top

sjanger: alternativ metal

Eat Me, Drink Me – Ensom Manson

Marilyn Manson når sitt foreløpige bunnpunkt med Eat Me, Drink Me, til tross for enkelte lysglimt. ...

A New Departure – Oppegående Vennesladebut

Venneslabandet Inchi er i disse dager ute med det selvfinansierte debutalbumet A New Departure. Bandet opererer i landskap der indiemetall og emocore regjerer, og leverer her en rekke oppegående låter for et bredt spekter av lyttere.

Getting Away With Murder – Et steg i riktig retning

Med Getting Away With Murder er Papa Roach er på farten igjen. Fansen jubler, mens resten av verden forholder seg noen lunde likegyldige. Slik er det som regel med dette bandet, som i løpet av sine...

Seasons – En kopi av seg selv

Sevendust er en av de få nu-metalgruppene som faktisk har noe å tilby. Men deres siste album Seasons vitner om at når et band ikke får den oppmerksomheten de fortjener, har de lett for å kjøre...

A Crow Left Of The Murder – Nu-metal goes middelmådig indie

Brandon Boyd og co er med A Crow Left Of The Murder tilbake med sitt første album på tre år. De kunne godt ventet tre år til og kommet med noe mer gjennomført enn denne middelmådige...

Start Something – Drepende ensformig

Fem kjekke gutter som er Wales nye rockhåp med melodiøs nu-metal. Lostprophets kommer til å selge mye av sitt nye album Start Something uten egentlig å fortjene det. ...

Live At The Grand Olympic Auditorium – Best of – med publikum

“What’s up Los Angeles!” Zack De La Rocha skriker i velkjent stil ut over en enorm folkemengde som har samlet seg i Grand Olympic Auditorium for å se ett av de mest intense bandene fra nittitallet,...

Through The Ashes Of Empires – Tilbake i god, gammel form

Det er en stor glede å få annonsere at Rob Flynn og Machine Head har funnet tilbake til god, gammel Burn My Eyes-form på høstens Through The Ashes Of Empires. Borte er det eksperimentelle bandet vi...

Finger Eleven – Rotete og overkommersialisert

Etter to kritikerroste album, slippes nå det kanadiske bandet Finger Eleven løs på det internasjonale markedet. Og med plateselskapet Wind-Up i ryggen, er det lite som tyder på at de vil bli borte med det første....

Bloom’s Decay – Platekontrakt anbefales

Gjør de ikke noe annet enn å spise fisk og gi ut plater der borte i Bergen? Bandet Clown spiser fisk, gir ut plater, og bidrar til at den norske metalscenen har plass til litt mer...

In The Name Of Progress – Middelmådig tilbakeskritt

Fra tid til annen dukker det opp album det er vanskelig å spille igjennom. Ikke fordi det er for tungt eller voldsomt eller skremmende, men fordi det er ubeskrivelig kjedelig. Amerikanske Fingertights debut på albumfronten, In...

Quart’03: Morderisk dukketeater

Amerikanske Murderdolls er hjertebarnet til Slipknots trommeslager Joey Jordison (som her er gitarist og låtskriver). Skjønt hjertebarn og hjertebarn. Det er ikke mye varme og kjærlighet å spore i bandets noe brutale musikk som ble fremført...

The Golden Age Of Grotesque – Ustabil Manson

Når Marilyn Manson kommer med ny plate skal det godt gjøres å ikke få det med seg. Alle vil ha en bit av mannen som skifter image oftere enn Pamela skifter ektemenn. Hans femte fullengder The...

Deftones – Årets nedtur

Deftones skuffer stort på sitt nye, selvtitulerte album. Det som skulle være et av årets desiderte høydepunkter, har i stedet blitt en sær og innadvendt affære bestående av kjedelige og uinspirerte låter....

Drink Me – Kvass magi

Bak polerte gitarer og høyrøstet rock skjuler det seg en eller annen form for udefinerbar poetisk magi. Queen Adreena leverer en vellykket andreplate....

Dancing With The Antichrist – Remikssamling for spesielt interesserte

Mens man venter på den nye Marilyn Manson-platen The Golden Age Of Grotesque kan det være en god ide å slå i hjel litt tid med nye remikser av gamle låter. ...

Lovehatetragedy – Godkjent oppfølger

Sacramentokvartetten Papa Roach er tilbake med oppfølgeren til den massive suksessen Infest som solgte til trippel platinum i Statene. Mye har forandret seg på de knappe to årene som har gått siden sist vi hørte fra...

Coup De Grace – On the road to hell

Til å komme fra tjukkeste London, så høres Orange Goblin forbausende erkeamerikanske ut. Om Kyuss hadde hatt en hissig og småskummel bror med rar humor, så ville han sannsynligvis ha tatt navnet Orange Goblin.

Beyond The Valley Of The Murderdolls – Glamgoth horror, nullsubstans

Brorparten av ståheia rundt dette totalt intetsigende bandet er basert rundt Slipknots Joey Jordison og hans avgjørelse å la seg avbilde uten maske (bombe: Trynet så ut som maska... who cares?). Ellers finner man i dette...

Twintracks EP m/ Ribozyme – Suverent samarbeid

De to bergensgruppene Ribozyme og Clown er i disse dager ute med samarbeidsprosjektet Twintracks, der hvert band bidrar med to nye låter. Det er en glede å konstatere at hardrocken lever i beste velgående i hansastaden,...

Morning View – Moden Incubus

Incubus har av en eller annen merkelig grunn havnet i samme bås som nymetallerne Limp Bizkit, Staind og Deftones. Det er egentlig helt meningsløst, for dette bandet tar en helt annen vei enn gruppene de blir...

The Fake Sound Of Progress – Hardtslående nu-prog

Lostprophets har fusjonert to leire innen hardrocken. Men dersom du ikke er særlig ivrig etter å bli nærmere kjent med kombinasjonen av progrock og nu-metal, kan jeg i det minste avsløre at bandet har fått til...

Hardrock til folket

(Panorama / Roskilde): Det finnes mange rare måter å komme seg til Roskilde på. Noen kjører selv, noen tar tog eller fly, mens andre tar en skrøpelig gammel buss full av avdankede hippier slik som jeg...

I Heard Myself In You – Vemodig vinterklang

Følsomme gutter med gitarer og gripende tristhet har gjort seg bemerket på sjarmoffensiven i år. Og medlidenhet har de fått mye av. Med I Heard Myself In You plasserer også britiske January seg innenfor denne nisjen....

Bra, men beskjeden Manson

Marilyn Manson har blitt kalt mye rart gjennom sin karriere. Pressen liker å omtale ham som "sjokk-rockeren", men konserten som fant sted i Oslo Spektrum i helgen var langt fra sjokkerende. Til gjengjeld ble vi servert...

Holy Wood (In The Shadow Of The Valley Of Death) – Skrekkelig bra Manson!

Mange kommer til å hate denne platen. Forgjengeren Mechanical Animals fikk strålende kritikker da den ble sluppet i 1998, mye på grunn av at den var særdeles kommersiell i forhold til Antichrist Superstar fra 1996. Nå...

Renegades – Rasende covre fra Rage

Rage-gutta prøver å gjøre ventetida til deres kommende liveplate litt kortere med dette på-sparket-albumet, fylt med rebelske covere fra ende til annen. Men de oppnår kun å friste enda mer! ...

Don’t Give Me Names – Et brukbart adrenalinkick

Tyske Guano Apes er tilbake. Bandet som fikk ett slags gjennombrudd på den alternative scenen i 1997 med albumet Proud Like A God. De fikk også en hit med singelen Open Your Eyes. Her leverer de...

Since 1990 – Fantasiløst

Farout Fishing fra Tromsø er et heavyband som har holdt på siden..., tja 1990. De har en litt merkelig form for humor og skryter av å ha en energi "som blåser de svartkledde depperockerne ut av...

The Burning Red – En treplanke i hodet av en metalplate!

Machine Heads tredje plate er en treplanke i hodet av en metalplate. Da bandet debuterte i 1994 med Burn My Eyes sjokkerte de bortimot metalverdenen med sitt voldsomme, men modne raseri. Sjelden har vel en debutplate...

Antichrist Superstar – Marilyn Superstar!

Marilyn Manson er en snodig type. Han kjemper mot kirken, kristendom, Amerika og alle prektige verdier i samfunnet. Likevel er han en av hardrockens mest kommersielle figurer. Albumet Antichrist Superstar ble utgitt i 1996 og maken...

Dødt Løp – Lovende!

Dødt Løp består av tre unge menn fra Østlandet, henholdsvis Lars Edvardsen (gitar, vokal) 25 år fra Skedsmo, Glenn-Vidar Solheim (trommer, kor, ymse perkusjon) 23 år fra Halden og Ole A. Holt (bass, kor) 24 år...

Fly Eyes – Låter gammelt og godt !

Var du heavy freak på 80-tallet? Hvis svaret er ja, er dette absolutt noe for deg! Denne platen er nemlig spekket med god gammeldags heavy metal. Du vil umiddelbart begynne å mimre om gamle dager. Da...

Gravity Kills – …it don’t pay bills…!

Funkpunk eller dancerock? Ikke vet jeg, men det er én ting som jeg sannsynligvis innledningsvis kan bekrefte; Gravity Kills har neppe tatt navnet sitt fra new romantic-bandet ABC's låt ved samme navn!...