Scroll To Top

sjanger: eksperimentell rock

– Norge mangler et Woodstock!

Rhys Marsh tar en kort pause fra sitt nye bandprosjekt – Kaukasus – for å prate med Panorama om sommerfestivaler. Den trondheimsbaserte briten etterlyser flere festivaler i Woodstock-ånden. – Dere har så mye åpent rom her,...

Dulcima – Skakt og storslått

Den trondheimsbaserte engelskmannen Rhys Marsh byr på skjeve, lett-tunge komposisjoner på sitt andrealbum, Dulcima....

The Chemistry Of Common Life – Rølp med stil

Fucked Ups makeover av 80-tallshardcoren har fått gammelpunks og indiekids til å hive seg i moshpiten sammen. The Chemistry Of Common Life gir en god forklaring på hvorfor....

Vinn billetter til Patton & Fennesz

Mike Patton og Christian Fennesz spiller på Rockefeller onsdag 27. februar. Her kan du vinne billetter til konserten....

Thurston Moore gjør porno

Sonic Youth-medlem Thurston Moore har laget soundtrack til voksenfilm....

Lost In The Woods – Gøy med prog

Skulle du like rock av det litt alternative og psykedeliske slaget burde du falle for Annot Rhül. Albumet Lost In The Woods byr like mye på stemninger som på melodier. Spennende er det like fullt blitt.

Octopus – Bier på en snurr

De snodige småpsykedeliske britene i The Bees er ute med en oppfølger som sjangermessig surrer enda mer til alle kanter enn forgjengeren. Du kan fort bli sjarmert igjen....

Helping Hand – En hånd å holde i

Den franske duoen Man er ute med sin tredje fullspiller. Helping Hand heter denne maktdemonstrasjonen innen avantgarde antipop....

Wilderness – Sympatisk hyllest

Amerikanske Wilderness er et band som synes Joy Division, The Cure og Public Image Ltd. er suverene prosjekter. Den selvtitulerte debutlangspilleren deres bærer også preg av dette, men på en hyggelig og sympatisk måte.

Jesüs Chryst – Tåpelige bråkebøtter

I anledning det nært forestående norgesbesøket til Pow Tracks-bandet The Peppermints, finner vi frem gruppens andre langspiller, Jesüs Chryst, som ble sluppet litt tidligere i år. En plate vår skribent finner liten glede i.

Gone Ain’t Gone – Nytt fra gravplassen

Tim Fite er en tyv. Han er også en ond trollmann som bor på en gravplass, og lager zombier av gammel musikk. På Gone Ain’t Gone kan du høre hva denne underlige musikeren driver med.

Somersault – Fantastisk lydspor

Somersault er en australsk film som ble vist på filmfestivalen i Cannes i år. Musikken til denne filmen er laget av australske Decoder Ring, men ulikt andre soundtrack står dette albumet usedvanlig støtt på egne ben.

Cinder – Nær suveren

Hva får vi om vi blander post-rock, goth-country og episk monumentalrock? Jo; Dirty Three, Australias svar på Explosions In The Sky. Snart slipper de sitt sjuende studioalbum, som har fått navnet Cinder....

Désinvoltura – Slovenias hevn

Slovenias rockhelter Psycho-Path slår et slag for buldrende dongerikledd stonermetall. Og det gjør de med både stil og en variert plate som burde sette en stopper for all fremtidig vitsing om slovensk musikk....

Dannyland – Vakker twilight zone

Danny Cohens andre album er en musikalsk perle. I Dannyland finner man et landskap hvor lys og skygge smelter sammen og kreativiteten får frie tøyler....

1 – Skjev musikalsk kløkt

Navyelectre er ute med sin debut 1, en plate som gnistrer av genialitet og skjeve musikalske ytringer....

Perpetuum Mobile – Nydelig fra industrilegendene

Blixa Bargeld har nå offisielt forlatt Nick Caves The Bad Seeds for å satse helhjertet på sitt egentlige band, Einstürzende Neubauten. Det nye albumet Perpetuum Mobile preges av en total tilstedeværelse, og understreker av tyskerne er...

Delìrvm Còrdia forsinket

For de av dere som ventet på nytt materiale fra Mike Patton-prosjektet Fantômas denne uken, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Delìrvm Còrdia slippes ikke før 19. januar 2004. ...

This Is Our Punk-Rock, Thee Rusted Satellites Gather + Sing – Godspeed i godt selskap

Montreal er blitt en viktig by for de med sans for instrumental og dronende rock. En hel bande med orkestre deler både visjon og musikere, og står for en egen skole i den instrumentale rocken. The...

Delìrvm Còrdia – Skrekkfilm i mørke

Allerede før skiva har kommet seg fem minutter inn i rillene, skjønner man at det ikke er til å overse at Fantômas i form av Delìrvm Còrdia har levert en merkelig plate. I stedet for tradisjonelle...

The Complex – Pompøs papparock

The Complex av Blue Man Group er et album som har sine høydepunkter, men altfor ofte drukner i pompøse arrangementer. Et album som fungerer trolig best i bilen til pappa....

Velkomment konsertkrydder

Oslobandet Elvin Friendly hadde den tvilsomme æren av å spille for snaut femti mennesker på Kroa lørdag kveld. Ikke så rart kanskje, sett ut fra del aller færreste en gang hadde hørt navnet før. Men det...

A Nice Girl Called Bitch – Supersonisk crazyrock

Det rare musikalske dyret Elvin Friendly er noen ganger ustemt, ofte ufokusert og alltid jævlig moro å leke med....

Girls Like Us – Innovative spontandebutanter

Elvin Friendly byr på kreativ elektronisk pop. På sin debut-EP fremstår bandet som både stil- og selvsikre, og det er vanskelig å forstå at de fire nordmennene kun har spilt sammen i litt over ett år.

1991-2001 – Strategies Against Architecture III – A Comedy Of Errors – Tysk stål i ny setting

Med sin siste samleplate klarer Einstürzende Neubauten å beskrive sine ti siste år som levende legender. I løpet av platens rilleløp blir man servert hardtslående tysk stål, søtladen jazzvokal fra Blixa Bargeld og lydstrukturer verden ikke...

Rita – På vei mot ingenmannsland?

Manta Ray kommer fra en uvanlig rocknasjon. Spania ligger i så måte utenfor det område de fleste har for vane å konsentrere seg om. Det var derfor med nysgjerrighet i blikket denne anmelder satte seg ned...

The Sound Of The Sun – Flyr du høyt nok, hører du lyden av solen

Noen plater stiller på siden av alt; utenfor enhver referanseramme. Det kan godt tenkes noen der ute er velkjent i det territoriet Elgarøy vandrer i på denne skiva, men jeg står med halvåpen munn foran anlegget...

Standards – Høy standard

For fjerde gang vandrer Tortoise videre i sitt lekne lydlandskap. Tre år etter kritikerroste TNT fortsetter de flørten, med ulike genrer og melodistrukturer....

A Little Bit Of Somethin’ – Småpen, kjedelig gitarklimpring

En tidligere verdensmester i skateboard leker seg litt med gitar, keyboard og en billig trommemaskin. Resultatet blir litt sympatisk, men akk så kjedelig....

Mark Hollis – Jazzfestivalarrangører, våkn opp – Mark Hollis er tilbake!

Mark Hollis, en gang frontmann og den intellektuelle hjernen i bandet Talk Talk, er på markedet med sitt første soloalbum. Tittelen er enkelt og greit bare Mark Hollis, og det hele åpner med noe man ved...